Viking

Gulrot i ferd med å erstattes av pisk

KOMMENTAR: Både i forkant og etterkant av tapet mot Aalesund så vi for første gang tendenser til at retorikken rundt Viking hadde endret seg fra sentrale aktører.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Meldingen fra kaptein Zlatko Tripic var ikke til å ta feil av etter det kjipe 1-2-tapet. «Folk må vise hvem som har lyst til å være med videre», slo han fast til rettighetshaver Discovery.

Døren for den type peking åpnet først trener Morten Jensen i forkant av oppgjøret i RA. Da var han klar i talen på at det ikke nødvendigvis lå noen automatikk i at folk med kontrakt var med i planene for 2023. «Det er mange her som spiller for sin egen framtid i avslutningen», sa Jensen.

Dersom noen ikke presterer, eller viser nødvendig vilje til å gjøre det, er det selvsagt helt naturlig å peke på det Jensen og Tripic gjør. Men er det spillerne som plutselig er blitt for dårlige? Som har mistet vilje og innsats? Eller er det planen for å prestere som ikke er god nok?

Retorikken har ikke vært i nærheten av å bevege seg hit i perioden med Morten Jensen og Bjarte Lunde Aarsheim ved roret før. Det har i langt større grad vært snakk om kollektiv og gulrøtter. Når Viking har feilet har duoen ofte tatt på seg ansvar for feilskjær selv.

Det ble det plutselig slutt på. En annen type forsvarsposisjon er inntatt. Pisk og enkeltspilleres holdninger er nå tema. Da er det all grunn til å undre seg over om presset fra en by i full vrede for alvor er i ferd med å nå de to trenerne?

At det skjer er selvsagt ikke unaturlig. Idretten er resultatbasert. Det ville vært naturstridig om det ikke begynte å brenne litt rundt de to som sitter med mandatet for å styre Viking mot poeng hver søndag også. I praksis har Vikings poengfangst vært på nivå med bunnlagene i serien siden etter kampen mot Jerv 16. mai. Det er alarmerende. Slik kan det ikke fortsette.

Det er all grunn til å undre seg over om presset fra en by i vrede for alvor er i ferd med å nå de to trenerne.

—  Espen Astor Iversen

Da de to unge lokale trenerne arvet jobben etter Bjarne Berntsen ble raskt spørsmål om totrener-modell stilt. Også ulikhetene mellom de to fotballfaglig ble pekt på. Prestasjoner og resultater i 2021, og innledningen av 2022, gjorde raskt at temaene ble røsket vekk.

Samtidig er det ingen grunn til å la det ligge dødt. Jensen/Lunde Aarsheim kan ikke være fredet og fritatt for kritikk selv om de er fantastisk fine typer og lokale gutter som veldig mange er glade i. Hvor mye av suksessen i starten kom fordi man fortsatte i et ganske innarbeidet system og formasjon? Hvor mye handlet om noen ekstremt gode spillere – som nå er solgt?

Når det nå pekes på enkeltspillere, i stedet for kollektiv og egne veivalg fotballfaglig, mener jeg de også samtidig åpner døren for at de selv må gås langt mer i sømmene for valgene de har tatt. Det er lett å peke på kultur og krav som ligger i bunn til spillerne. Da må det samtidig legges til rette for at de får tid og mulighet til å fungere i en valgt spillestil.

Og hva er egentlig Vikings spillestil nå?

Jeg ropte varsku og kritiserte dem for virringen i system, formasjon og laguttak da tabellen fortalte at Viking var en gullkandidat i mai. Kritikken og spørsmålene som ble stilt da mener jeg fortsatt at det er all grunn til å stille. Spesielt etter at trenerduoen i møte med sponsorer, fans og eiere nylig pekte på at de har alle planer om å fortsette med å bruke overraskelser og endring som helt sentrale punkt i sin idé for Viking.

Så lenge de fortsetter med det mener jeg det tenderer til å være billig å peke på enkeltspillere. Viking har hatt skader på sentrale spillere. Det spiller tungt inn. Samtidig er det ikke lett å være igjen for å redde stumpene heller når trenerne noen ganger ikke gir et system mer enn en omgang før det skiftes. Å bygge relasjoner tar mer tid enn som så. Mye mer.

Mot AaFK hadde Viking satt seg selv i en fantastisk posisjon for tre poeng på en dårlig dag da Zlatko Tripic scoret på straffe etter 56 minutter. Det var der og da Viking umiddelbart skulle lagt seg i en lav blokk og kynisk kontret sin motstander i fillebiter.

I stedet slo soneforsvaret, og et par av hovedprinsippene for å benytte det, sprekker umiddelbart.

Akkurat det er kanskje ikke så rart når man stadig skifter mellom sone og mannsmarkering?