Viking

Prøver på det trange nåløyet – igjen

Navn i nyhetene: Kvinnefotballen ruller for fullt, og opptar mye av tiden til Viking-trener Helge Aune. Han er optimistisk for Viking-kvinnenes framtid, og ser dem gjerne i toppstriden i Toppserien sammen med andre storheter innen få år.

Stavanger — Hvem: Helge Aune (48)

Hva: Trener for Viking Fotballs kvinnelag i 2. divisjon.

– Sesongen har åpnet med åtte seiere og ett tap. Det er vel grunn til å være fornøyd med resultatene til nå?

– Hadde du spurt meg på vei opp til Bergen før kampen der, da hadde jeg vært fornøyd resultatmessig. Prestasjonsmessig har vi ikke vært på topp, og det var vi ikke på lørdag heller. Det var det første serie- og kvaliktapet på nesten tre år. Med unntak av lørdagens kamp er vi fornøyd. Jeg tror det går an å lære mye av tapet, og trekke mye bra ut av den kampen. Det er bra å vinne, men ofte kan man etter hvert miste hva som gjør at man vinner. Vi møtte et veldig godt lag, så det blir beintøft å vinne denne puljen.

– I fjor var dere nære opprykk til 1. divisjon, men klarte det ikke. Hva gjør dere for å klare det i år?

– Vi har endret ganske mye. Etter kvaliken i fjor mistet vi noen spillere, men klubben har tatt et steg videre og signert proffkontrakt med noen spillere. Det gir en forutsigbarhet. Vi har også trent bedre, og har en bra gruppe. Vi må nok bli bedre enn vi er nå om vi skal klare å rykke opp i høst. Nå skal vi gjennom to tøffe kamper før sommeren, så det blir tøft å vinne. Vestlandspuljen er den sterkeste i hele Norge. De foregående årene har vi vunnet, spesielt i 2019, med knappest mulig margin. Det har vært slik at man ikke kan tape kamper for å vinne puljen.

– Klepp spiller i 1. divisjon, og i 2. divisjon har dere lokal konkurranse fra Bryne, Klepp 2, Vidar og Staal Jørpeland. Blir det en slags kannibalisering på vei oppover grunnet mange lag som kriger om de samme spillerne?

– Det har i hvert fall blitt det mellom oss og Klepp. Det er der de beste har endt opp, historisk, med unntak av 2020 da to gikk til Avaldsnes og to til Stabæk nå. Det er nok ikke plass til Klepp, Viking og Avaldsnes framover, med FK Haugesund i tillegg. Det vil være umulig. Vi har ambisjoner om å komme opp i Toppserien, der er allerede Avaldsnes, Klepp vil tilbake og FKH vil opp. Det åpenbare for framtiden i rogalandsfotballen er at det samles i Viking. Når vi ser utviklingen internasjonalt samles alt i storklubbene, og det samme ser vi nasjonalt. Vi ser publikumsrekorder hos Brann og Rosenborg, i tillegg til Vålerenga. Jeg tror Viking kan ta toppnivået. Internasjonalt er det de samme klubbene som går igjen på damesiden, som på jentesiden. Slik vil det bli i norsk fotball også. Topp tre i dag er fryktelig langt foran de andre, og der tror jeg Viking kan ta en rolle. Det er ikke på Røa og Avaldsnes det om fem år spilles Champions League-kamper.

– Hvor lang tid tar det før Viking har et lag som er i Toppserien?

– Vi har sagt det skal ta tre til fem år på å bygge det organisk, men av det har vi brukt ett år allerede. Vi har nære i fjor, og i 2019. Da var vi litt for unge og manglet for mye fysikk. Hadde vi klart det i 2019 ville vi vært i Toppserien nå. Nåløyet opp fra 2. divisjon er trangt.

– Selv spilte du for Rosenborg og Bodø/Glimt. Hva gjorde egentlig at du endte opp i Stavanger?

– Jeg traff ei dame fra Stavanger i Bodø, som senere ble kona mi, og da var det valget kjørt. Nå har jeg bodd her i 21 år.

– Hvordan mener du kvinnefotballen har utviklet seg de fem siste årene?

– Helt fantastisk. Vi så ganske tidlig hva som skjedde ute i Europa. For fire-fem år siden besøkte vi Manchester City, som da hadde startet en voldsom kvinnesatsing. Det er ekstrem vekst, og det kommersielle har kommet inn. Jeg tror også ESG-kravene fra sponsorer spiller inn. Selskaper stiller krav til hvordan pengene skal brukes, og jeg er ganske sikker på at det er det kommersielle som har presset det fram.

– Mange av spillerne er unge, og født på 2000-tallet. Hva kan gjøres for å beholde spillerne lengst mulig?

– Vi må ha fasiliteter. Det er en fysisk stadion, men treningstidene spiller inn. Det er den samme prosessen med profesjonalisering som herrefotballen var gjennom på 90-tallet. Vi må tilrettelegge for studier, og den økonomiske biten. Klarer vi å legge til rette med de sportslige fasilitetene og kombinasjonen studier/fotball/jobb. Så må vi også starte tidlig med utviklingen. Mange gutter spiller fotball hele livet, og de fleste finner ut i 17-18-årsalderen at det ikke ble Premier League. Likevel holder de det gående. Jeg tror det er fordi ferdighetene er bra. En annen ting er at nå går det an å leve en drøm for jentene. Vi har Ada Hegerberg og Graham Hansen. England er som Disneyland for fotballspillere.

– Over til de faste spørsmålene. Hva gjør deg lykkelig?

– Å se at de rundt meg har det bra.

– Hvem var barndomshelten din?

– Det var Rune Bratseth. Han ble proff i 1985-sesongen, da var jeg tolv år og på hver eneste kamp. Etter hvert begynte jeg å spille med broren hans, og da dro vi til Werder Bremen på treningsleir. Der traff jeg ham for første gang.

Mer fra Dagsavisen