Viking

Jakten på det presise keepervalget

Ifølge moderne statistikker var Patrik Gunnarsson (21) keeperen som statistisk reddet flest skudd man ikke kunne forvente i Viking i 2021. Samtidig var tidvis utskjelte Arild Østbø (30) keeperen som ga soleklart høyest poengfangst for laget. Kurt Hegre (64) må finne svarene bak tallene.

Stavanger — Det sies at statistikk kan være alle løgners mor. Du kan bruke det til å underbygge en forutinntatt holdning. Men man kan også bruke det til å skaffe så mye objektiv informasjon som mulig for å danne et bilde som gir klarhet i forhold til valgene som skal tas.

Keepertrener Kurt Hegre har lett etter gode svar siden januar 1992 for Viking. Når Bjarte Lunde Aarsheim og Morten Jensen har bestemt hvordan de vil spille, og definert rollene, må han trene dem deretter og komme med sin anbefaling av keeper.

Så kan du gå deg vill i statistikk også. Jeg prøver å legge vekk det uvesentlige. Man må ha med øynene. Det du ser selv. Kompetanse er viktigst av alt.

—  Kurt Hegre

At valget er viktig er det liten tvil om. I hockey og håndball pekes stadig keeperen på som lagets viktigste mann. Hegre har lenge ment at de i snitt 42 involveringene til en keeper gjør at vedkommende er det samme i fotball. Det har han ikke alltid fått gehør for – i en sport som ofte dyrker sine scoringshelter. Hegre peker på at han ikke har den nødvendige plattformen og tyngden til å bli hørt. Kanskje spiller det også inn at en keeper i snitt kun får rundt fem skudd på seg, redder 3,14 av disse og fanger 1,55 innlegg? Tallene er ikke sammenlignbare med hockey og håndball i mengde.

– Men det hjelper når Pep Guardiola sier det, peker Hegre på.

Den spanske supertreneren uttalte nylig følgende:

– Jeg vil si at keeperen er den viktigste spilleren på laget. Enda mer enn spissen. Keeperen er helt fundamental.

Statistikk på det meste

For å komme i mål med det fundamentale valget hos Viking er statistikk uansett et stadig mer viktig verktøy. I taket på SR-Bank Arena henger kamera som måler alt. Spillerne har også GPS-vester. I tillegg er det et vell av utenforstående byråer og nettsted som måler kampene.

Tidligere var ofte enkle statistikker som redningsprosent, og antall kamper med null baklengsmål, det man hadde å forholde seg til. De siste årene har både kompleksiteten til statistikkene – og ikke minst keeperens rolle – endret seg drastisk. Hegre har flere ganger tatt til orde for å slutte med uttrykket keeper. Han benytter seg av «målspiller». Flere ganger har han irritert seg over at formasjoner ikke benevner det han mener er lagets viktigste spiller. Hadde det vært opp til Hegre ville Vikings formasjon være 1-4-3-3.

Av statistikkene som har kommet i moderne tid er både «Expected Goals Conceded» og den mer avanserte og ferskere «Expected Goals on Target». Den første sier noe om antatt prosentvis mulighet for redning ut ifra sjansens størrelse. Den andre statistikken er tatt et hakk videre. Denne regner ut sjansene etter at skuddet eller headingen er avlevert – og bare hvis det er mot mål. Her faktorerer man sterkt inn kvaliteten på avslutningen når sannsynligheten beregnes. Selv pleier han å benytte tall fra anerkjente Sofascore og Statscomb.

Vurderingene er selvsagt delvis subjektive, men likevel forteller det mye.

– Selv på kontoret i Jåttåvågen hender det vi er uenige om hva en keeper burde tatt eller ei, sier Hegre.

Likevel sier «Expected Goals on Target» mye om hvem som er best som skuddstopper – i sin reneste form. I Viking i fjor var Patrik Gunnarsson i snitt klart best her. På sine sju kamper reddet han statistisk Viking fra over to baklengsmål som ellers ville gått inn. Til sammenligning slapp Arild Østbø inn rundt to mål mer enn han burde – ut ifra kvaliteten på avslutningene.

– Så kan du gå deg vill i statistikk også. Jeg prøver å legge vekk det uvesentlige. Man må ha med øynene. Det du ser selv. Kompetanse er viktigst av alt, sier Hegre.

Selv om «Expected Goals on Target» sier mye om selve skuddstoppingen, som isolert sett er det viktigste for en keeper, innebærer den moderne keeperrollen mye mer. Hegre har også egne statistikker hvor han faktorerer inn ting som distribusjon og offensive plusser. Disse kan i noen tilfeller veie opp for å slippe inn noen ekstra mål. Det har han lenge pekt på. For ham er det åpenbart. Det viktigste er jo hvordan laget totalt gjør det. En keeper er definitivt en del av et kollektiv.

– En statistikk jeg vektlegger ganske sterk er poengfangsten til laget i forhold til hvilken keeper som spiller. I fjor tok Viking i snitt 1,6 poeng med Iven Austbø i mål. For Gunnarsson og Østbø var tallene henholdsvis 1,83 og 2,12, sier Hegre – som presiserer at Østbø har fått kampen mot Sandefjord selv om Gunnarsson startet den.

Så er heller ikke det et eksakt tall i så måte – spesielt siden kvaliteten på motstanderne åpenbart spiller inn i et snitt. Gunnarsson sto blant annet mot topplagene Glimt, Molde og Kristiansund.

– Samtidig tok Viking 1,9 poeng i snitt per kamp per lag. En av keeperne ga oss klart flest poeng. Da må vi selvsagt prøve å se bak det. Finne ut hvorfor, sier Hegre.

God trio

Han er ofte beskrevet som en keepernerd. Detaljnivåene han opererer på er nesten litt latterlige for utenforstående. Forrige uke brukte han tid på å delta på 12 webinarer(!) om å forsvare rommet bak forsvaret i fotball.

Derfor stirrer han seg heller ikke blind på «Expected Goals on Target»-statistikker.

– En interessant statistikk, men den forteller langt fra alt.

Viking går inn i en ny sesong med det som sannsynligvis er Aril Østbø, Patrik Gunnarsson og unge Magnus Rugland Ree som keepere. Hegre sier følgende om trioen:

– Vi får en grassat god trio – og en fantastisk alderssammensetting på dem!

Med kjøp av Patrik Gunnarsson fra Brentford sikrer ikke bare Viking seg en keeper med potensial for et større salg videre. De får også en veldig reell konkurranse i posisjonen mellom ham og Østbø.

Det som også er viktig er at de får keepere med litt forskjellige spisskompetanser. Slik beskriver Hegre islendingens beste sider:

– Han er eksplosiv, har tilstedeværelse og er god på streken. Så er han rolig og god med ballen i beina. Gunnarsson er også god på distribusjon og pasninger.

Den attesten sørger også for at klubben på sett og vis tar litt farvel med den gamle keeperskolen – som Iven Austbø i større grad representerte.

Målspillerne Hegre nå har å rutte med er nemlig av langt mer moderne støpning.

---

FAKTA

Vikings keepertall i 2021:

Expected Goals conceeded (xGC) og Expected Goals on Target (xGOT)

Arild Østbø

Innslupne mål 17 – xGC 17,9 – xGOT 14,40

Iven Austbø

Innslupne mål 21 – xGC 14,9 – xGOT 13,30

Patrik Gunnarsson

Innslupne mål 9 – xGC 10,7 – xGOT 11,28

Kilde: FotMob.com


Bakgrunn:

Da uttrykket «Expected Goals» (xG) begynte å sirkulere som en dagligtale i fotballen var det i kjølvannet av statistikkbyrået Optas nye introduksjon i 2012. TV-selskapene hev seg fort på gjennom Sky Sports og BBC – resten av verden fulgte etter. Først og fremst handlet det hvor mange mål et lag eller en spiller var forventet å score. Det måles ut ifra størrelsen på en sjanse ut ifra å kalkulere sannsynligheten for mål med avslutning fra en bestemt posisjon på banen i en bestemt fase av spillet. Verdien er basert på flere faktorer fra før skuddet ble avfyrt. xG måles på en skala mellom null og en. Null er en sjanse hvor det regnes som umulig å score. En er en sjanse spilleren forventes å score hver gang. Settes xG til 0,1 er det forventet at spilleren vil score i ti prosent av tilfellene.

Kritikken mot statistikken er dens subjektivitet. Hvor stor sjansen er vil alltid være en vurderingssak og blir skalaen brukt feil blir totalen upresis.

For å vurdere hvor stor en sjanse er tas avstand til mål, vinkel, alene med keeper, generell størrelse på sjanse, kroppsdel for avslutning, pasning i forkant, press på angripende spiller og spillemønster (kontring, frispark, straffe, åpent spill, kast osv.) med i vurderingen.

En straffe får for eksempel normalt en verdi på 0,79xG.

Det er verdt å merke seg at en spiller som Kristian Thorstvedt over tid har ligget ekstremt høyt på denne skalaen i europeisk målestokk. Han scorer langt mer enn hva en skulle forvente.

Etter hvert kom også statistikker for «Expected Goals on Target» (xGOT). Dette bygger på den originale statistikken, men tar det hele lengre med å regne inn det som skjer etter avslutningen er foretatt. Med andre ord kvaliteten på skuddet eller headingen. Det er en større sannsynlighet for at en avslutning mot krysset med kraft, fra en posisjon som normalt ville gitt xG-verdig på 0,1, går inn kontra en løs avslutning rett på keeper.

Dermed får en tall på hvor bra en spillers avslutningsteknikk er i spill kombinert med sjansens størrelse.

xGOT regnes via historiske tall på hvor stor sjansen for at nettopp en slik avslutning som er avfyrt vil gå inn.

Disse tallene har selvsagt også blitt snudd på for å regne på samme måte i forhold til redninger for keepere.

Dermed hadde man helt andre tall i spill enn de tradisjonelle måleenhetene som var redningsprosent eller hvor mange nuller en keeper holder.

Svakhetene med de «gamle» statistikkene er selvsagt at de ikke faktorerer inn at en keeper på et topplag får langt færre skudd på seg. Det som kommer er også gjerne kontringer hvor det er en mot en situasjoner. En keeper på et topplag vil også naturlig holde nullen oftere på grunn av lagets styrke.

Når en snakker om xGOT for keepere gir den innsyn i hvor mange sjanser en keeper reddet/slapp inn med kun han/henne som en siste faktor før mållinjen etter at skuddet er avfyrt.

Et godt eksempel her er Dean Henderson – som i 2019/2020 var utlånt fra Manchester United til Sheffield United. Han hadde en xGOT på 39,4, men slapp kun 32 mål. Statistisk reddet han sju skudd som snittkeeperen var forventet å ikke stanse. David de Gea, som slapp inn akkurat like mange mål for United, var samtidig mye svakere på denne statistikken med 33,0.

Kilder: theanalyst.com/Opta/Wikipedia

---






Mer fra Dagsavisen