Den flygende hollender er blitt en ekspert i å komme inn for å slå innleggene som betyr noe. Igjen var han en sentral del av løsningen mot VIF da Viking nok en gang kom bakfra søndag.
For en fart, fot, frekkhet og besluttsomhet! Statistisk sett er han faktisk nære seriens assistkonge Magnus Wolff Eikrem – om du bryter det ned til målgivende per minutt på banen. Offensivt er backen et aktivum av de sjeldne. Mannen som kom fra nederlandske Telstar er knallgod. Han har det Viking mistet med Adrian Pereira – og kanskje enda litt til.
I så måte oppfyller han utvilsomt det som var «bestillingen» til trenerne i vinter. De skulle ha inn en back med disse kvalitetene.
[ Slik blir en Viking-overgang til ]
Likevel har Pattynama på ingen måte vært noen stor suksess i Viking så langt. Til det er han altfor dårlig defensivt. Han gjorde stygge feil selv i 3. divisjon – da jeg så ham for Viking 2 mot Vidar nylig.
Rutinerte Rolf Daniel Vikstøl var på ingen måte en tiltenkt en hovedrolle denne sesongen. Den rutinerte sørlendingen har likevel etterhvert tatt den. Kort og godt fordi han er så enormt mye bedre defensivt enn sin nederlandske konkurrent.
Så er det store spørsmålet om Viking klarer å utvikle sin nykommer tilstrekkelig bakover på banen. Det er faktisk ikke helt gitt at det går. Pattynama har sjeldent spilt som en del av en firer. Dette er en klassisk vingback – som utvilsomt passer best i en 3-5-2-formasjon. Det er samtidig verdt å merke seg at Viking har benyttet denne i enkelte faser i kamper – og at Morten Jensen hadde den som sin hovedformasjon i Vidar.
Rolf Daniel Vikstøl var på ingen måte tiltenkt en hovedrolle denne sesongen.
— Espen Iversen
I en klubb som ikke har ubegrensede midler vil det også ofte bli sånn i overgangsmarkedet at man ikke kan få tak i totalpakken. Den ferdige toveisspilleren er ofte for dyr og for vanskelig å få tak i. Da må man i stedet treffe på en med ekstrem spisskompetanse på et felt – som Pattynama – og utvikle videre.
Viking har også andre spillere som er litt i samme gate. Tidligere har jeg pekt på Runar Hove. Ekstremt god i lavt press. Ikke like solid når Viking skal stå høyere. Keeperduoen er heller ikke et unntak. Iven Austbø er den gamle skolen og trives nok best med et lag litt dypere foran seg. Arild Østbø er en mye mer offensiv keeper – hvor distribusjon og sweeperspill er spisskompetansen. Zlatko Tripic er på sin side aller best når Viking kontrer – selv om han er så god at han behersker scenario med mindre bakrom også.
Å sy sammen er lag hvor spillere har spisskompetanse som står til hverandre er lurt. Lykkes du ser enkeltspillerne mye bedre ut enn de egentlig er i systemet. Kjell Schou Andreassen snakket om relasjonelle ferdigheter. Det handlet om å finne ut hvem som er gode sammen. Nils Arne Eggen perfeksjonerte det langt på vei med RBK i gullalderen. Det var spisskompetanse på enkeltfelt i skjønn forening med fotball på avtaler som «gjorde» RBK. Det var også dette som «lurte» storklubbene til å betale store summer for spillere som litt for ofte falt gjennom i utlandet.
[ Lunde Aarsheim: - Jobber hver uke for å få det bort ]
Vikings trenere har mange gode muligheter for variasjon med spillertypene de nå har i stallen. Nå kan de, slik målet også var, endre seg etter motstand og kampplan. Spill og motspill. Viking er mindre forutsigbare. De har også et lag med en fantastisk moral.
Utfordringen er å finne den rette balansen. Her har de ikke lykkes og det er her det jobbes. Hvorvidt de får det til vil også definere Vikings to trenere.
Alle vet at det defensive er Viking akilleshæl. Det har rent inn mål i et tempo som ikke ligner grisen. Altfor mange av disse er billige. Den som gikk inn mot VIF søndag kunne også i høyeste grad vært unngått. Kjartansson må aldri få settes opp i løpsdueller med Viljar Vevatne med nesen mot eget mål. Det er ABC. Det skjedde fordi VIF hadde fått lokket Viking litt for kollektivt høyt i banen og fordi midtbaneleddets presspill ikke var godt nok.
At Rolf Daniel Vikstøl velges foran Shayne Pattynama på venstre back handler også om balanse. Det hadde kanskje sett annerledes ut om Sondre Bjørshol hadde vært skadefri på motsatt side. Han er nemlig like god bakover som han er framover. En mot en defensivt er han eksepsjonell som førsteforsvarer. Plasseringsspillet, eller evnene som andre- og tredjeforsvarer, er strålende. Dersom han hadde vært på banen kunne man i større grad tillatt seg å slippe løs en Pattynama. Kjører du på med både svært offensive Sebastian Sebulonsen og Pattynama samtidig blir det for mange hull. Alt henger sammen med alt.
Viking har nå tatt grep i forhold til farten i midtforsvaret ved å sikre seg David Brekalo og Gianni Stensness. Det vil nok gi bedre forutsetninger for å stå høyere med laget, men det vil fortsatt ligge noen utfordringer på backplass om Bjørshols skademareritt fortsetter.
Så må trenerne ta et valg på hvordan de skal håndtere sine hyperoffensive backer i hverdagen. Om de velger å bruke enormt med tid på å lære dem opp defensivt kan det samtidig drepe litt av de offensive kvalitetene. Det vil stride litt mot godfot-teorien om at man skal øve mest på det man er god på. Backsituasjonen i Viking minner om en liten versjon av den gordiske knuten.
Når det er sagt synes jeg Vikings-trenere nå fortjener en god porsjon ros for hvordan de har snudd en litt lei sommertrend – selv om det går inn for mange mål fortsatt. Mot gode motstandere leverer de mørkeblå. Denne type lag kommer det tett av framover.
Klarer de å beholde den fine flyten kan det bli en meget interessant fotballhøst i Stavanger.