Viking

Styrene må ta konsekvensene av egne valg

Prosjektet til Bjarte Lunde Aarsheim og Morten Jensen har ikke fungert så langt. Nå står klubbens styrer overfor tøffe valg – hvor de vil kunne frontkollidere med egne vurderinger fra i fjor.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Stavanger — Når Vikings trenerduo skal måles er resultatene overordnet alt annet.

Etter 13 runder er Viking nummer ti og har flere lag bak seg på tabellen med færre kamper spilt. Det er ikke godkjent for et lag som ble nummer seks i fjor – og en trenerduo som skulle ta et steg videre fra en mer kynisk og pragmatisk tilnærming under Bjarne Berntsen.

Et av de viktigste delmålene var å bedre det defensive. 1,73 baklengsmål per kamp holdt ikke. Man skulle også bli merkbart bedre til å kontrollere kampene. Virkemiddelet har i stor grad vært mer ballbesittelse – spesielt mot svakere lag.

Viking har til nå sluppet inn vanvittige 27 mål på 13 kamper (2,07 i snitt). Til sammenligning gikk det inn 57 på 30 kamper da Viking rykket ned i 2017. Snittet i 2021 er verre. Kurven viser ikke bedring. Selv mot Staal fra nivå fire i cupen hanglet det søndag.

Trenere, fans og omgivelser peker stadig på personlige feil. Ofte er det forsvaret og keeperne som får høre det. Er ikke det en for lettvint forklaring? Må man ikke grave dypere enn hva øyet ser av hendelser i nærheten av ballen – og spørre seg hvorfor tabbene kommer så tett?

Forsvarsspill i lagidrett handler, forenklet sagt, om enkeltspillerens evne til å forsvare seg – mikset sammen med lagets kollektive defensive spilleprinsipper. Rammene for kollektiv posisjonering settes av trenerne og har enormt mye å si for enkeltspillerens forutsetninger. Jobben starter alt med Veton Berishas (gode) jobb som førsteforsvarer og kulminerer strukturelt med hvor kompakt Viking klarer å ligge med lagdelene.

Presshøyde har mye å si på hvordan spillere presterer i rollen som førsteforsvarere i dette kollektivet. Det er lett når det er trangt. Ikke så enkelt når motstander har mye rom å angripe.

Her har trenerduoen gjort klare endringer i form av at de i større grad vil «dominere» kamper. Da blottlegger man en del åpenbare individuelle svakheter i rollene som førsteforsvarere.

Et klassisk eksempel er Runar Hove. I et lag som ligger dypt er han en bauta som renser unna.

I situasjoner hvor man skal stå høyt, og ha mye ball, vil han ofte bli halsende med nesen mot eget mål for å løpe opp kontrende spisser. Hove er rask over distanse, men ikke på de første meterne. Bare spør Haugesunds Wadji. Offensivt vil han ofte bli gående med ball i beina som en defensiv playmaker. Motstanderen anser ham som det svakeste leddet med ball og tvinger dette fram med sitt eget presspill. Bare følg litt ekstra med på hvor mye Hove får lov til å ha ballen i beina neste gang han starter.

Spiller så Viking en Runar Hove god ved å stå høyt?

Slik kan man fortsette med mange enkeltspillere. Da må man pirke i løsninger og ansvar.

Det øverste ansvaret sitter Vikings to styrer, minus «nykommer» Stig Harry Christiansen, med. De var enstemmige på at denne retningsendringen skulle gjøres og at to sidestilte trenere var løsningen. Nå må de håndtere konsekvensene av egne valg.

Jeg forventer at duoen får verktøyene som behøves for å skru hullene igjen – i en spillestil med mer ballinnehav og ofte et høyere press.

For styrene til Viking betyr det i klartekst at det må legges solide summer til kjøp på bordet og at de nok må akseptere et saftig minus i 2021. Så får man prøve å få i stand et solid salg neste år. Man må bruke penger for å tjene penger.

Vinduet åpner søndag. Viking må ha inn en lynrask stopper som håndterer å stå høyt nok, en langsiktig keeperløsning med pondus, rekkevidde og evner som sweeper – samt kanskje en defensiv midtbanespiller med mye større mobilitet og frekvens i beina enn det klubben rår over nå. Venstre back har vist seg som en utfordring. Klubben må også våge å stille det vonde spørsmålet om hvor lang tid de skal gi sine notorisk skadeforfulgte førstevalg på høyresiden.

Alle, selv dem uten tung fotballfaglig kompetanse, kan se at stallen har store mangler i forhold til den måten Viking nå ønsker å spille fotball på.

Valget om å bruke penger vil være alt annet enn lett å fatte, men i mitt hode er det styrenes plikt. En naturlig konsekvens av å si at man skal satse mot medaljestrid igjen.

Styrene i AS og FK har på mange måter kjørt seg selv inn i et hjørne i en tid hvor refusjonsordningene snart vil falle bort og usikkerheten er stor. Det de nå ikke kan gjøre med lett hjerte er å peke på de to trenerne. Da peker de samtidig på sin egen beslutning om endre den fotballmessige kursen som en total feilvurdering. Da vil de i styrene som kastet Berntsen fjor høst frontkollidere med seg selv i døren.

For i en klubb uten en sportsdirektør, til å stake ut langsiktig strategi, er det styrene selv som sitter med en mye større del av ansvaret for retningen.

Nå har de ingen andre å peke på enn seg selv.