Viking

Derfor puster Viking rolig tross gigantgjeld

Klubben har over 80 millioner kroner i samlet gjeld. Likevel er Eirik Bjørnø og Markus Grass i Vikings AS relativt komfortable med situasjonen.

Stavanger — Da klubben la fram regnskapene for 2020 nylig kom det fram at Viking gikk i overskudd og er både mer stabile og likvide enn på flere år.

Likevel er det på ingen måte en gjeldfri og risikofri hverdag daglig leder Eirik Bjørnø og økonomisjef Markus Grass i Viking Fotball AS beveger seg i. Som hos de fleste fotballklubber i Europa drives det ofte mindre sunt enn i det ordinære næringslivet.

For eksempel har gjelden totalt har kun skrumpet med rundt 300.000 kroner fra 2019 til 2020. Det til tross for åtte millioner i pluss. Fortsetter Viking med å nedbetale i det tempoet vil det ta 127 år (!) før klubben er gjeldfri.

De har selvsagt ikke planer om å bruke så lang tid. 2020 var også et unntaksår. Klubben var styrt av usikkerhet rundt pandemien og fikk avdragsfrihet halve året. På en annen side er duoen som styrer økonomien ganske komfortable med å ha mye gjeld.

– Vi skal kunne betjene gjelden på en grei måte nå, slår Bjørnø fast til RA.

For det er lettere nå enn det var før emisjonen og den store redningsaksjonen etter nedrykket i 2017. Da måtte SR-Bank og kommunen vise velvilje. Viking var på sett og vis blitt «gjeldsslavene i Jåttåvågen». Så har suksess og flere fete spillersalg, endret bildet noe.

– Ser vi oss på et eliteserieperspektiv er ikke gjelden vi har et direkte stort problem nå. Den er ikke tyngende. Det er et sunnhetstegn at man kan betjene det. Med tid og stunder vil den bli lavere. Jeg ser ikke størrelsen som en utfordring. Vi kunne faktisk tatt opp mer gjeld også om vi ønsket å investere, sier Grass.

2018 var det siste året vi hadde problemer med lønnsutbetalinger.

—  Markus Grass - Vikings økonomisjef

Slik er gjelden fordelt

Vikings totale gjeld var ved årsskiftet fordel på 58 millioner i langsiktig gjeld og 22 millioner i kortsiktig.

Av de 58 millionene er banklånet på 48,3 millioner. Mye av dette henger igjen fra byggingen av stadion i 2004. Arenaen kostet i sin tid 160 millioner kroner. Den er i dag verdsatt til 57 i regnskapet etter nedskrivninger. Egenkapitalen totalt er på 25 millioner. Det andre er regnskapsmessig bundet opp i salget av arenanavnet til SR-Bank (9 millioner). Pengene ble utbetalt i 2017, men avtalen strekker seg over flere år. Derfor står det som gjeld, men reduseres hvert år med beløpet som inntektsføres som salgsinntekt. Resterende er på 1,550 millioner til kommunen fra samme perioden.

Den kortsiktige gjelden er fordelt på flere poster. 11,4 millioner er mellomværende i avtalen med Viking FK, annen kortsiktig gjeld på 4,5 millioner dreier seg blant annet om sluttpakken til Bjarne Berntsen, mens naturlige bedriftsmessige punkter som feriepenger og leverandørgjeld også ligger inne her.

Markus Grass

Likviditeten, eller betalingsdyktigheten, er samtidig god. Den er ofte et problem mot slutten av året for klubber som henter inn mye av pengene tidlig på året gjennom sponsoravtaler og salg av sesongkort.

– 2018 var det siste året vi hadde problemer med lønnsutbetalinger, forteller økonomisjef Grass.

– Hvordan har det store bildet utviklet seg siden du tok over økonomien?

– Jeg føler det har vært ganske likt en periode nå og opplever det ikke som stor forskjell. Men det har vært en kontinuerlig slak forbedring hele tiden. Vi tar små steg både på resultat og likviditet. Tidligere satt vi med kulerammen – nå har vi en mer komfortabel hverdag.

To millioner i renter

Hvert år betaler Viking rundt to millioner kroner i renter. Likevel benekter Bjørnø og Grass at det nå ville utgjort enorme forskjeller for Vikings klubbhverdag om det ble satt et pennestrøk over gjelden. Salg av spillere vil nok fortsatt være nødvendig for å få totalen over i svarte tall. Det viktige grepet var å få betalt ut Connected stadium-avtalen i 2018 for å dra totaldriften nærmere null. Avtalen var et pengesluk for klubben.

Skal Viking bli kvitt sin gjeld i overskuelig framtid må en av tre ting skje. Eierne kan selvsagt bestemme seg for å betale den, men det virker ekstremt usannsynlig slik klimaet nå er. Det er nok også et gigantsalg av en spiller i en tid hvor overgangssummene tvinges kraftig ned grunnet pandemien.

Skulle klubben derimot nå et gruppespill i Europa kan også muligheten by seg for en total eller delvis nedbetaling. Men vil de i så fall det?

– Det er et ekstremt godt spørsmål. Det er litt sånn som med tankegangen på huset ditt. Du betaler kanskje ikke ned mer enn du må, men velger i stedet å investere i aksjemarkedet. Målet er å betjene gjelden. At den skal bli lavere. Dukker noe opp som gir stor tilgang på kapital måtte vi tatt en vurdering på kost og nytte. Vi hadde nok satt oss ned med bank og eiere om vi skulle komme til et gruppespill, sier Bjørnø.

Det er ingen krisemaksimering ennå, men klart det blir krevende med nok en sesong med usikkerhet.

—  Markus Grass - Vikings økonomisjef

Økonomisjef Markus Grass er på linje.

– Om vi i teorien hadde fått 40 millioner av eierne våre ville det vært en viktig vurdering på hva vi anså som best. Betale ned – eller å investere i spillere og struktur, sier han – og peker på at det siste ofte er det vanlige i næringslivet.

Bjørnø presiserer i samme åndedrag at Viking selvsagt ønsker seg tre-fire gode år slik de kan få betalt ned litt mer gjeld. Faktisk har ikke klubben benyttet kassakreditten sin de siste årene. Det er ganske historisk for Viking.

På samme tid lurker det alltid nye farer rundt hjørnet i en usikker bransje. Spesielt med korona fortsatt i spill.

– Vi står foran et krevende år og det er vanskelig å si hvordan det slår ut. Det er ingen krisemaksimering ennå, men klart det blir krevende med nok en sesong med usikkerhet, sier Markus Grass.


Nyeste fra Dagsavisen.no: