Sandnes Ulf

Bjarnes forvandling

KOMMENTAR: Sandnes Ulf cruiser i toppen av OBOS-ligaen uten poengtap. Det gjør de til tross for at Bjarne Berntsen (65) går – det som for ham er – ganske så nye veier på et sentralt felt.

Bjarne Berntsen

Hvem sier at du ikke kan lære en gammel trenerhund nye triks?

I løpet av en liten mannsalder i fotballen har veterantreneren stort sett holdt seg til to formasjoner. 4-4-2, 4-3-3 – eventuelt en skjev mellomting. Det har vært grunnpilaren.

Spillestilen har tradisjonelt vært tuftet på et stramt soneforsvar, raske overganger og kompakte lag.

Mye av det Bjarne gjør i Sandnes Ulf er fortsatt i høyeste grad vare med hans sedvanlige stempel. Det handler om kollektiv, disiplin og om krav. Det lokale preget han setter på ting er også svært gjenkjennelig. At så mange unge gauker, og andre lokale spillere, løftes fram er ikke tilfeldig. Det handler om å skape identitet. Jobben som er gjort her er et arbeid Sandnes Ulf kan dra stor nytte av lenge etter at Berntsen er ferdig i klubben.

At han skulle vende tilbake igjen til Steffen Landros foretrukne 3-5-2-formasjon var det nok likevel få som så komme i fjor – selv om han alltid har sagt at han ikke henger seg opp i formasjoner.

Formasjon og spillestil må selvsagt ikke rotes sammen. Tallkombinasjonene har lite direkte å gjøre med spilleprinsippene som ligger i grunn for en filosofi.

Spill og motspill blir stadig viktigere dess mer statistikk og klare svar i sanntid en digitalisert verden kan gi.

—  Espen Astor Iversen

Formasjonen er likevel svært ofte en viktig del av DNA-et til en fotballtrener. I så måte har det ofte mer sammenheng enn de liker å erkjenne selv. Veldig mange trenere med suksess, spesielt kanskje i Norge, har tradisjonelt sverget til en formasjon og bygget lag etter det. Det har handlet om det vante. Om å få innøvde bevegelser, dyrke roller – og vinne tideler på automatisering.

Så er verden i endring. Spill og motspill blir stadig viktigere dess mer statistikk og klare svar i sanntid en digitalisert verden kan gi. Kravene til taktisk forståelse hos spillerne øker. Den trenden kommer man ikke utenom internasjonalt. Med fem skifter i stedet for tre har også viktigheten av sjakkspillet mellom trenere økt betraktelig. Det er simpelthen mye større muligheter for endringer taktisk underveis enn før.

Selv om Berntsen er blitt 65 år gammel er han svært godt orientert om trender. Evnen til fornyelse er faktisk noe han skal ha stor ros for.

Man kunne se det da han tok over i Viking også i 2018 – etter en årrekke utenfor fotballen.

Berntsen, som tidligere ofte hadde sverget til lavere press, hadde endret seg kraftig. «Gegenpress» og Klopp hadde langt på vei erstattet et litt mer «gammelnorsk» fundament med lavere press. Spesielt i OBOS-ligaen ble det synlig.

Du skal ikke se bort ifra at den gamle mester også lot seg inspirere noe av sine gamle assistenter Morten Jensen og Bjarte Lunde Aarsheim i disse prosessene.

Det laget Sandnes Ulf har i år er solid, men det er på papiret ikke helt på nivå med de aller største kanonene i divisjonen. Da må en dose pragmatikk i spill. Det har Berntsen så langt gjort perfekt sett ut ifra valg av både formasjon – og en mer overgangsrettet spillestil som kler en bakromstruende Martin Ramsland. Han har også skiftet til en firebackslinje bak underveis når det har vært påkrevd.

Å børste støv av mannen som «er større en Jesus på Sørlandet» framstår forresten som en klassiker fra BB i overgangsmarkedet. Ramsland er hånd i hanske.

Er det godt nok for å gå opp?

Spørsmålet er mye lettere å svare godt på etter ti runder. Sandnes Ulf har FFK (H), Brann (B) og Mjøndalen (H) i sine neste tre seriekamper og de lyseblå har virkelig hatt flyt til nå.

Det som er lettere å konkludere med er følgende:

Starten vitner om at Ulf har treneren som er best og smartest OBOS-ligaen.