I 2018 forsvant flere lagkamerater for å satse – nå spiller han for Sandnes Ulf

Stavanger — I januar 2018 skrev RA om 2002-laget til Hinna, hvor flere av spillerne ble hentet til Vikings G16-lag. Det skapte stor misnøye den gangen. Nå, tre år senere, har en av spillerne som ble værende i Hinna tatt steget til en toppklubb. Gullbrandur Øregaard gikk til Sandnes Ulf i vår, og er klar til å kjempe om plass i Steffen Landros startellever.

[ Vikings tilsvar i 2018 ]

– Målet mitt er å spille fotball. Det er det jeg har lyst å gjøre. Jeg vil se hvor god jeg kan bli, og da føler jeg dette er veien å gå. Det er en ambisiøs treningsgruppe der folk vil opp og fram. Jeg tenker på min egen utvikling, det er derfor jeg gikk til Sandnes Ulf, sier Øregaard til RA.

Han er et fysisk monster og har hele kraftpakken. Han er vond å spille mot, stor og sterk.

—  Steffen Landro

Han vokste opp i Hinna FK, men spilte for Forus og Gausel en periode på barneskolen. Overgangen var av praktisk karakter. Mot slutten av barneskolen var han tilbake for rødtrøyene på Hinna. Der spilte han fram til våren 2021. Forrige sesong lå ting til rette for A-lagsdebuten i 3. divisjon for moderklubben, men koronaviruset stoppet ham. I stedet spilte han G20 for klubben.

2002-laget husker han veldig godt hvordan det var å spille med.

– Vi var et bra kull som hadde det bra sammen, sier Øregaard.

[ Kommentar: Den viktige debatten og kritikken Viking bør ta på alvor ]

– Utviklende å bli værende

– Hvordan var det å være igjen da gode spillere forlot laget?

– Jeg så på det som en mulighet, slik jeg fikk spille der jeg ville. Det ga sjanser for andre. Jeg så mer på det som en sjanse. Det var siste året før junior, så det var målet å komme opp på juniorlaget, sier Øregaard.

Han mener også det var utviklende å bli værende i klubben.

– Jeg fikk tillit, og det gjorde at jeg fikk blomstre. Jeg tok enorme steg under Richard Bjerga og Terje Birkenes. Situasjonen ble ikke noe negativt for meg, selv om det kom negativt ut den gangen. Folk er ikke vant til å se sånn i en klubb som Hinna, sier 18-åringen reflektert.

Fra kullet hans var det seks spillere som var med på forrige sesongs G20-lag.

Av dem i treningsgruppen har seks stykker vært innkalt til landslagssamlinger, av disse var kun én gjestespiller

—  Terje Birkenes

[ Dette tror Landro blir viktig mot FFK ]

Seks med flagget på brystet

Terje Birkenes trente 2002-laget til Hinna i en årrekke. Fra omgivelsene beskrives han som en trener som har lagt til rette for utvikling, blant annet gjennom morgentreninger da spillerne gikk på ungdomsskolen.

– Tre år etter spillerflukten til Viking: Var det riktig å reagere på?

– Det var mange som ikke forsto det, for det føltes nok som kritikk. Vi fikk suksess, og var opptatt av å beholde kjernen i laget og ikke miste alle. Vi hadde toppklubbene på nakken hele tiden. For å møte konkurransen så ga vi mer og mer gass i stedet for å gi opp og slippe spillerne til toppklubbene. Det var en spiral som gikk raskere. Nå som det er mer på avstand så tror jeg på en balansert tilnærming og hvor Viking hadde vært tjent med å ha flere 2. divisjonslag rundt seg, noen større breddeklubber som går opp. Det ville Viking vunnet på. De mangler en farmerklubb, men har mange breddeklubber rundt seg, sier Birkenes.

2002-generasjonen til Hinna har også vist igjen med flagget på brystet.

– Av de i treningsgruppen har seks stykker vært innkalt til landslagssamlinger, av disse var kun én gjestespiller, sier treneren.

[ RA-sportens tabelltips for OBOS-ligaen ]

Talentutvikling

Birkenes er samtidig tydelig på at det ikke er en konflikt mellom klubbene. Det er bare viktig for ham at spillerne skal ha like utviklingsmuligheter i breddeklubbene som det finnes i toppklubbene.

– Andre lag enn toppklubbene må få lov å drive å drive talentutvikling, slår Birkenes fast.

– Ville Gullbrandur Øregaard vært på det nivået han er nå om toppklubbene tok de antatt beste spillerne i 13–14-årsalderen?

Nei. I en periode i 14-15-årsalderen var han litt inn og ut av laget. Det er en flott historie, for Gulli kom til meg for å spørre hvorfor han ikke startet. Det tok han til seg. Han var jo i et tungt treningsmiljø, så han ble bedre. I perioden fra 15 til 18 tok Gullbrandur store steg fra G15 og opp til senior, forteller Birkenes.

Av spillerne det opprinnelige 2002-laget spiller to i Sandnes Ulf, to i Bryne, tre i Viking og fem i Hinna.

[ Viking-trener tok selvkritikk etter TIL-tapet ]

Landslaget for Øregaard

For Gullbrandur Øregaard har noe av belønningen allerede kommet. På den norske nasjonaldagen fant han ut at han var tatt ut i bruttotroppen til det færøyske U21-landslaget. Torsdag ble det bekreftet at han blir med i nettotroppen. Hele familien hans kommer fra Færøyene, men han er oppvokst i Norge.

– Det var gode nyheter, jeg fant ut av det på 17. mai. Det var en kjekk nyhet, sier han.

Før koronapandemien pleide 18-åringen å dra til Færøyene tre ganger i året for å besøke slekten. Nå har det vært satt på pause.

[ Disse klubbene prøvde seg på Tripic ]

– Fysisk monster

Tilbake i Sandnes Ulf har trener Steffen Landro stor tro på 18-åringen, som han per nå ser på som en indreløper i hans 3-5-2.

– Han er et fysisk monster og har hele kraftpakken. Han er vond å spille mot, stor og sterk. Har også god timing, noe som kan føre til mål. Han er også en ydmyk og klok spiller. Det viser han med å være lærevillig. Han besitter mye av de kvalitetene vi ser etter hos unge talenter, sier Landro.

[ Har inngått burgeravtale med Landro ]