Disse lokale spillerne har proffkontrakter på nivå fire

Fenomenet er ikke ukjent. I ganske mange år har debatten om hvorvidt det er rett å avlønne spillere på dette nivået rast. Ryktene om hvem som har proffavtaler har også gått varmt i lokalfotballen.

På samme tid har også klubbene gode argumenter for hvorfor de føler at de er nødt til å ha noen slike spillere – og hvorfor de fleste ikke får denne goden. Virkeligheten rundt lag i 3. divisjon gjør det stadig vanskeligere å moralisere.

Klubben her lokalt som har hatt profesjonelle avtaler lengst er utvilsomt Vidar. Lassa-klubben har tradisjoner fra toppfotballen og har oppholdt seg langt flere sesonger på nivå to og tre i systemet enn hvor de er nå de siste 40 årene. Trener og daglig leder Gaute Johannessen forteller at de faktisk har slanket sin proffstall betraktelig fra i fjor. Nå er det fire spillere det dreier seg om.

– Vi hadde ti mann på profesjonelle avtaler i fjor, sier Johannessen til RA.

Klubben har lenge hatt en strategi som går på at det er de mest salgbare ungdommene som skulle prioriteres – selv om det har glidd litt ut de siste årene.

– En proffkontrakt skal være en belønning for hardt arbeid som legges ned. Salgbarhet spiller også inn. Det handler litt om en stamme i laget også. Det må vi ha for at det skal fungere, sier Johannessen – og fortsetter:

– Jeg synes egentlig alle skulle hatt det, men ressursene er hva de er.

Enorm tidsbruk

Det er lett å rette pekefingeren og moralisere over praksisen med å avlønne spillere som proffer på nivå fire. Samtidig er 3. divisjon radikalt endret med den ønskede spissingen av divisjonen med seks nasjonale puljer. For 10–15 år siden var det ikke uvanlig med to-tre økter i uken og en kamp. Slik er det på ingen måte mer.

– Flere av disse spillerne ofrer nesten like mye som en Viking-spiller av tid på å trene. De fleste har som mål å få en kontrakt. Så tror jeg også det bidrar til å gjøre det hele mer seriøst for alle og det er kjekkere enn å være med på noe som bare er sosialt.

Flere av disse spillerne ofrer nesten like mye som en Viking-spiller av tid på å trene.

—  Gaute Johannessen

– Hvor mye trener en Vidar-spiller i ren mengde nå?

– Det er litt todelt med tidsbruk. De som jobber, og er ferdige med videregående skole, følger laget. Det betyr fire ganger i uken pluss kamp. På toppen av det har de et par egentreninger. Øktene våre er nå på to timer. Husk også på at vi spiller rundt 36 kamper på en sesong og at rundt 30 helger går bort til kamp.

Johannessen, som selv spilte i Viking på 90-tallet, forteller at de som fortsatt går på skole trener enda mer. Sannsynligvis helt opp mot hva som er vanlig hos de mørkeblå i mengde.

– Du kan legge på fire morgenøkter på skolen for en spiller som Jakob Segadal Hansen. Da er du oppe i rundt ni økter i uken. Med så mye trening er man på et nivå hvor vi må passe på intensitetsstyring.

I Vidar får Johannessen og co. en sum fra styret til spillerlønn de selv må fordele på en mest mulig fornuftig måte.

– Er vi kommet dit at man må ha noen proffer i 3. divisjon for å klare seg?

– Jeg er usikker. Helst ville jeg klart det uten, men det er en balansegang. Du må ha gode nok unge spillere til å holde nivået. Så er det litt krise å rykke ned. De som vil spille 3. divisjon videre vil da forsvinne til Brodd eller Madla. Vi ønsker å utvikle spillere til oss selv – ikke til Brodd, sier trenerveteranen.

Madlas første kontrakter

Nevnte Madla har ganske nylig skrevet sine første profesjonelle avtaler. Bydelsklubben er Stavangers største i antall medlemmer, men har slitt med å stabilisere seg på nivå fire. I år er de nyopprykket og Ali Memed og Norbert Marchewka har begge proffkontrakter.

Daglig leder Morten Tønnessen har ikke flagget det spesielt mye, men sier at de har tatt grepet nå.

– Jeg vet ikke hvor velkjent det er blant de andre spillerne. Kriteriet hos oss var at det først gikk gjennom styret. Så skal det være unge folk som får det. Noen vi kan få penger igjen for. Vi har heller ikke tenkt å utvide denne virksomheten mye.

Han forteller at det første grepet ble gjort alt i fjor sommer. Sola luktet på toppscorer og spiss Norbert Marchewka. Klubben måtte ta grep. Skulle de rykke opp følte de at de måtte tilby angriperen det samme som konkurrenten fra nivået over lokket med. I vinter var han også nære en overgang til Sandnes Ulf.

– Vi ville heller ikke fått tak i en spiller som Ali Memed uten å tilby noe, sier Tønnessen.

– Dette er noe vi aller helst vil unngå, men det er nesten umulig å komme unna skal du holde deg. Noen få utvalgte får en fordel her. Den ser jeg. Vi gir heller ikke kilometergodtgjørelser til spillerne våre.

[ Auklend klar for større oppgaver ]

– Urettferdig

Hos Brodd har det også dukket opp noen spillere med profesjonelle avtaler de siste årene. Denne sesongen har klubben tre mann inne som proffer. Blant disse er tidligere Viking-ving Jefferson de Souza. Brodd har også, som flere andre, hatt tradisjon for å gjøre seg attraktiv på andre måter – som å fikse mindre jobber til spillere. Gjerne i klubbens egen ungdomsavdeling eller på FFO.

– Det er helt sikkert noen som syns det er urettferdig. Det skjønner jeg. Det er egentlig det, sier daglig leder Kyrre Sandven.

Han peker på at de var nødt til å gi en avtale til keeper Erlend Jacobsen. Ellers hadde han ikke spilt på Midjord. De Souza måtte ha en proffavtale for å unngå karantene da han kom fra EIK og fortsatte litt naturlig med det. Øyvind Nilsen hadde en slik avtale i Vidar.

– Da måtte vi også tilby det for å få ham. Vi hadde prøvd å hente ham i to år. Dette er vurderinger som tas fra sak til sak, sier Sandven.

Han er klar på at Brodd ønsker å holde det på et minimumsnivå. I en setting hvor klubben nå bygger ny tribune, og gikk med 2,5 millioner kroner i minus i 2022 på grunn av økt aktivitetsnivå, sier det seg selv. Samtidig har klubben også ambisjoner. Hjemmekampene på Midjord er for lengst blitt et fenomen. Brodd står i en krysning mellom bredde og topp. 2. divisjon er ikke usannsynlig. Da kreves noe helt annet.

Sandven peker også på at ingenting hadde vært hyggeligere enn om klubben fikk opp noen egne unge spillere som var så gode at en minimums proffavtale ville vært naturlig.

– Vi trener fem ganger i uken. Det legger beslag på mye av tiden som kunne gått med til en ekstrajobb.

Sandven forteller at proffkontrakter er behandlet i sportslig utvalg i klubben.

– Det har vært oppe som en informasjonssak i styret, men det er ikke gjort noen vedtak, forteller Sandven.

[ Fotballfenomenet på Midjord ]

Misunnelse i Staal

På Jørpeland har Staal kuttet noe ned på antall proffspillere etter nedrykket fra 2. divisjon i fjor. Stig Marthinussen fra klubbens administrasjon er også overgangsansvarlig.

Han forteller at de har hatt noen utfordringer med proffavtalene som har kommet de siste årene.

– Det var en enkel øvelse. Inntil i fjor. Da var spillerne vi hadde på proffavtale såpass klare ut ifra kvalitet. Strategien vår var at de som hadde tilbud om det fra andre klubber skulle tilbys like avtaler slik vi kunne beholde dem. Så ble det litt annerledes i fjor. Møtet med 2. divisjon ga utfordringer.

Marthinussen forteller at flere av spillerne blant annet satt seg på bakbeina i forhold til å betale kontingent. Det måtte lages til en dugnad for å få det dekket for alle.

– Så var det et par som var hentet inn fra utsiden som utad sa at de tjente store penger og at det var kjøregodtgjørelse involvert. Det ble dårlig stemning.

Marthinussen skulle gjerne sett at klubben heller brukte flere spillere inn mot FFO og som trenere nedover i systemet. Det ville avlastet foreldrene og vært optimalt. Han er klar på at Staal ønsker å komme seg mer bort fra proffavtaler.

– Den første som fikk proffavtale her i Staal var David Eie da han kom hjem fra Vidar. Samtidig forsvant Even Østensen til Viking. Den gangen var Viking veldig greie med oss. De ga oss en overgangssum vi egentlig ikke hadde krav på, sier Marthinussen – og illustrerer litt av faren med å ikke ha avtaler. Da er nemlig de beste spillerne i større grad fritt vilt for større fisk.

Nå har Staal tre polske spillere på avtale. De må ha det for å få spille. Even Østensen får også noen kroner, mens David Eie nå har amatøravtale.

I overgangsreglementet til Norges Fotballforbund heter det for øvrig i paragraf 3-2-C at «en spiller som undertegner profesjonell kontrakt ha en lønn som står i forhold til det antall timer pr. uke som spilleren deltar i kamp, trening og markedsarbeid».

Det er også spesifisert at den minste avtalen som kan gis er på 4104 kroner i måneden. Det tilsvarer en stillingsprosent på 20 og er ofte den vanligste avtalen som inngås i 3. divisjon.

Når det er sagt vil de som har slike minimumskontrakter i de lokale klubbene som regel bruke langt mer tid enn 7,5 timer i uken i realiteten.

Minstelønnen for en heltidsstilling som spiller i fotballen er på 246.246 kroner i året i Norge.

[ Den tidligere Viking-spilleren kan fortsatt trylle ]

---

FAKTA

Disse spillerne har proffavtaler med lokale klubber i 3. divisjon avdeling 3:

Madla:

Ali Memed

Norbert Marchewka

Brodd:

Erlend Jacobsen

Øyvind Nilsen

Jefferson de Souza

Vidar:

Jakob Segadal Hansen

Mats Gramstad

Sander Remme

Simen Aleksander Aanonsen

Staal:

Even Østensen

Bartoz Marcin Widejko

Georg Andre Danielsen

Rafal Zygmunt Dobrolinski

NB! Både Sandnes Ulf 2 og Viking 2 har mange spillere med profesjonelle avtaler, men de regnes som en naturlig del av toppfotballen og A-stallene til klubbene i denne sammenhengen.

---