Lokalfotball

Fotballfenomenet på Midjord

Det er blitt superhipt å følge hjemmekampene på nivå fire. Menn, kvinner, barn, gamle og de fleste etnisiteter. Stinn brakke. Så mange at den nye tribunen alt er for liten. Er det et østkantfenomen? Hvorfor får Brodd til det det andre bare drømmer om?

– Det har ligget mellom 400 og 600 mennesker på hjemmekampene våre i år. Vi snitter sikkert rundt 500, sier daglig leder Kyrre Sandven til RA.

Brodd

Sandven har ikke stålkontroll på tallene. Ingen må betale for å se sine grønnkledde helter i aksjon. Derfor må man støtte seg på øyemål og manuell telling. Det som er sikkert er at ingen som har tatt turen innom behøver å betvile anslagene. Det koker. Kampene er blitt noe helt unikt. Ikke bare i lokal målestokk, men nasjonalt.

Det er stort sett helt fullt på den lille hovedtribunen hver gang. Mot Brann 2 denne uken var den stappet en halvtime før kampstart. De beste plassene måtte sikres.

Høy musikk, bengalske lys og røyk er rammene ved innmarsj. «Tromme-Tommy» holder takten for den syngende fansen. På toppen av det styrer Viking-speaker, tidligere journalist og AP-politiker Øyvind Jacobsen showet fra speakerbuen. Den kontroversielle karakteren, med de mange hattene, er definitivt en kløpper til å skape engasjement. Det kan ingen ta ham på.

Inne i tribunen serveres Brodds etter hvert legendariske lapskaus og nytraktet kaffe. Det selges drakt og skjerf i høyere tempo enn hos lag mye høyere i divisjonssystemet.

Skal du finne lignende scener utenfor de to øverste divisjonene i norsk fotball må du nok til små byer og tettsteder hvor hele lokalsamfunnet støtter opp om laget. Her lokalt er kanskje Jørpeland og Egersund det mest sammenlignbare.

Midjord

I storbyer med topplag går det stort sett ganske rolig for seg på dette nivået av fotballpyramiden. Slik er det ikke på Storhaug.

– Ganske ellevilt, sier daglig leder Sandven.

Mange teorier

Hva er så nøkkelen? Hvor kommer denne lokalpatriotismen og stoltheten for sin bydel og lag fra? Hvorfor er Brodd blitt et slags lokalt St. Pauli?

Teoriene er mange. Kaptein José Alejandro Valecillos storkoser seg i grønt. Han er ikke i tvil om at sirkuset rundt gjør det mer attraktivt å spille for Brodd. Backen er blant spillerne med lengst fartstid og klar på at det ikke har vært sånn alltid.

– Jeg tror det hele har noe med det Brodd står for. Den inkluderende profilen. Alle føler seg velkomne og alle er glade i hverandre. Så skjedde det noe etter pandemien. Det var god kok før også, men vi spillere savnet fotballen. Det gjorde åpenbart mange andre også, sier han til RA.

Jeg tror det hele har noe med det Brodd står for. Den inkluderende profilen. Alle føler seg velkomne og alle er glade i hverandre. Så skjedde det noe etter pandemien.

—  José Alejandro Valecillos

Daglig leder Sandven, som har vært med i klubben i rundt ti år, peker også på at det var bra før. Men nå har det tatt av. Det har kommet noe godt ut av en krise på Midjord. I dobbelt forstand.

Sportslig slet Brodd veldig i starten på den forkortede sesongen i fjor. Nedrykksspøkelset truet. Da ble alle kamper cupfinaler. Så snudde det og på tampen kunne de faktisk rykke opp. Kamper med konsekvens er åpenbart en trigger for folk. Og folk genererer som kjent folk på fotballtribuner.

En annen nøkkel er ungene. I en bydel med så mange forskjellige ståsted sosialt, kulturelt og etnisk er Midjord inngangen til å se fotball for mange.

Flere av de minste har ikke noe forhold til Viking. De skiller ikke mellom Brodd og Real Madrid eller Barcelona. Det er på Midjord de får sin første smak på fotball live.

– Jeg tror nok det ligger noe i at vi suger inn innvandrerungene. De har ikke hatt anledning og rom for å gå på Viking. Så synes de det er enormt stas når vi tar dem med der. For mange av disse er det Brodd som er laget – så får de ett til Viking etter hvert, sier Sandven.

Kyrre Sandven

Brodd har i en årrekke satset tungt på fellesskap og inkludering. Integrering har vært sentralt og vil være minst like sentralt i fortsettelsen. Mange av spillerne har fremmedkulturell bakgrunn. Trener Ali Kilinc også. Norsk-tyrkeren jobber også på FFO-ordningen på Midjord samtidig som han i flere år har trent aldersbestemte lag. Mange av spillerne gjør det samme. De kjenner ungene godt.

Og kommer ungene på Midjord, for å følge sine hverdagshelter og trenere, kommer gjerne foreldrene også. Da blir igjen disse kjent med andre foreldre – og bånd knyttes tross forskjeller.

Galskap og Jacobsen

En god dose galskap er en annen forklaring som trekkes fram. Både fra de involverte i Brodd og tilskuere. Når hjemmelaget scorer stormer stort sett ungene banen hver gang for å feire med spillerne. Nivået på engasjement kan definitivt dra seg over streken – og ikke bare når erkefienden Vardeneset måtte være motstander.

Den galeste av de galne på Midjord er sannsynligvis Øyvind Jacobsen. Speakeren er Mr. Brodd. Selv om de fleste spøkefullt titulerte ham som «sportsgeneraldirektør» eller «SGD» var det i kraft av rollen som barne- og ungdomsleder i klubben at han for alvor startet prosessene med å vekke moderklubben.

– «SGD» er kontroversiell. Det er sikkert mange som egentlig kommer hit for å oppleve at Øyvind ikke lykkes også. Han skal ha enormt mye av æren for at dette har blitt en snakkis. Han er fantastisk i sosiale medier og har lagt fundamentet. Fortsatt er han viktig i arbeidet rundt. Han er jo nærmest en influencer, sier Sandven.

Midjord

Jacobsen, som definitivt har vært i hardt vær noen ganger, peker rett i retur når han får rosen.

– Etter at jeg forsvant har Brodd tatt fått ytterligere ett løft. Det skal Kyrre Sandven og Ali Kilinc ha mye av æren for. Rune Larsen som leder FFO (fotball fritids ordning) må også nevnes. De har tatt vekk litt av galskapen og strukturert bedre. Det var kanskje for mye av den. Nå er det litt mindre Jacobsen og mer av alle andre, sier Mr. Brodd.

– Men kunne noe sånn skjedd andre steder her i byen enn på Midjord og på Storhaug?

– Jeg mener det kan skje over alt, men det krever langsiktig arbeid og en grunnholdning om fellesskap. Klubben er alles. Så må man våge å vise engasjement og følelser.

At AP-Jacobsen snakker fellesskap er ikke helt overraskende. Men skal en bygge en fotballklubb fra bunnen, på rett måte, er det definitivt selve nøkkelen.

– Egentlig kan det hele oppsummeres med ett ord alene; fellesskap.

Hiv på ekstrem åpenhet, galskap, inkludering og engasjement – så er du nok litt nærmere å forstå fenomenet Brodd.

Jose Alejandro Valecillos

Meningers mot, og evnen til å drite i hva andre mener om deg, er kanskje også en grunn.

Jacobsen ville ikke vært Jacobsen uten å pirke litt i noen autoriteter og provosere på veien. Denne gangen går stikket mot NFF og regelverket som vil de hyppige banestormingene på Midjord til livs.

– Jeg oppfordrer alle ungene til å løpe ut på banen for å juble når det er scoringer. På samme tid oppfordrer jeg spillerne til å løpe mot ungene for å feire. Er norsk fotball kommet dit at de er farlig at unge får vise glede sammen med de voksne på idrettsbanen? Da er vi på ville veier. Dette må vi tvert imot ha mer av! Nå tapte vi akkurat en viktig opprykkskamp, men rykker vi opp måtte vi stengt av mot banen. Det er absurd. Nesten så jeg håper vi ikke går opp.





Mer fra Dagsavisen