Lokalfotball

Abid Raja gir æren for overskuddet til de lokale

Stavanger-klubbene i lokalfotballen gikk 18,2 millioner i overskudd i 2020. Kulturminister Abid Raja (V) mener det er klubbenes innsats som er årsaken.

Stavanger — I gjennomsnitt har fotballklubbene i Stavanger tjent ti kroner per hundrelapp som er omsatt gjennom koronaåret 2020. Raja er tydelig på at regjeringens tilskuddsordninger, som har kompensert 70 prosent av tapte inntekter ved arrangementer som avholdes og 50 prosent på det som er avlyst, ikke er det største bidraget til et nesten utelukkende plussår for den lokale idretten i Stavanger.

– Den statlige støtten utgjør generelt sett en liten andel av lokallagenes økonomi. Det viktigste bidraget kommer fra alle de som stiller opp på lokalt nivå, sier Raja til RA.

Det store overskuddet for lokalfotballen, på 18,2 millioner kroner i 2020, er en sterk utvikling fra 2019. Da gikk de samme klubbene totalt sett 366.720 kroner i underskudd. Det største underskuddet var Viking Fotball AS, som står for toppdelen av de mørkeblå. I 2020 endte det med et pluss på 8,3 millioner i Jåttåvågen.

Selv om noen har gått i overskudd nå er det flere som opplever frafall av medlemmer. I august 2020 skrev RA om Brodd, som måtte trekke flere lag fra seriespill. Det gir i utgangspunktet et svakere økonomisk grunnlag for driften. Med et økonomisk godt 2020 vil flere av idrettslagene stå sterkere for å håndtere rekrutteringen som tvinger seg fram etter koronapandemien.

9300 frivillige lag og organisasjoner

Av tilskuddene som er kommet fra regjeringens krisepakker er over 95 prosent av bevilgningene på under én million kroner. Nesten 65 prosent av tilskuddene har vært på under 100.000 kroner. Utbetalingene er ifølge Raja på rundt 2,16 milliarder, fordelt på 9300 frivillige lag og organisasjoner. Tilskuddene har vært arrangementsbasert, og har ingen sammenheng med tilskudd for antall medlemmer.

– Vårt generelle inntrykk er at ordningene har truffet godt og at midlene har sikret at bredden av lokale lag og foreninger så langt har klart seg gjennom krisen. Det var viktig for regjeringen å legge til rette for at det også i framtiden finnes lokale idrettslag og lokale frivillige organisasjoner å engasjere seg i.

Klubbene har også vært flinke å skape aktivitet, selv om det har vært begrensninger gjennom ulike smitteverntiltak både nasjonalt, regionalt og lokalt.

– Frivilligheten og idretten har hele tiden vært ivrige på å få gjennomføre mest mulig aktivitet. De har tilpasset seg og lagt til rette for aktivitet så langt det har vært mulig, sier Raja – før han fortsetter:

– Dette vil også gjelde videre framover. Frivilligheten og idretten ønsker å være de første i køen for å komme i gang.

Siden toppidretten ble stengt for konkurranse 18. januar har det vært usikkert hvordan serier blir avviklet på toppnivå. Det har ført til at Fjordkraft-ligaen i ishockey er avsluttet for sesongen, håndballens Rema 1000-liga er utsatt til mai mens fotballen ennå har et mål om å starte opp med ny sesong i mai. For at det skal være mulig må det være mulig å arrangere treningskamper i noen uker på forhånd.

For breddeidretten har det vært stengt for kampgjennomføring gjennom hele 2020-sesongen, og det er ennå ikke kommet noen signaler fra regjeringen på når 2021-sesongen kan gå i gang for blant annet lokalfotballen. Barn og unge har hatt konkurranser, men de voksne breddeutøverne har ikke hatt muligheten til å spille kamper. Tirsdag ble det klart at statsminister Erna Solberg skal legge fram regjeringens plan for gjenåpning av Norge til Stortinget etter påske. Der vil sannsynligvis breddeidretten ha sin plass.

Mer fra Dagsavisen