Fotball

«Skudd langt utenfor mål i Qatar-debatten»

KOMMENTAR: Er det lille emiratet Qatar stedet fotballbevegelsen i Norge bør sikte mot? Eller bør man kanskje heller følge pengene og starte opprydningen i eget reir?

Stavanger — «Kamp mot sportsvasking, boikott av Qatar-VM eller påvirkning fra innsiden? Den politiske bevisstheten har bråvåknet i den norske fotballfamilien. Lørdag ble Sven Mollekleiv satt til å lede NFFs «Qatar-utredning». I hvor stor grad det handler om sportsvasking, vasking av egen samvittighet eller avledning er en annen diskusjon.

Debatten kommer sent. Skuddene rettes også mot feil mål. Her angripes symptom og sykdom. Ikke årsaken. Qatar blir et billig og enkelt mål. Hvor er forresten ropene om å boikotte vinter-OL i mektige Kina neste år i norsk idrett?

Et par raske tekstmeldinger mellom Cristiano Ronaldo og Lionel Messi kunne vært nok til endring.

—  Espen Astor Iversen

Her handler det om å følge pengestrømmen. I internasjonal toppfotball eksisterer reneste «Exit»-tilstander. Det i en idrett som stadig sminker seg med tomprat om Fair Play.

Sportsvasking, mesterskap i autoritære regimer, brudd på menneskerettigheter, brudd på fotballens egne regler for Financial Fair Play og korrupsjon på politisk nivå. Kreften har fått vokse nærmest fritt over tid. Slik blir det gjerne der hvor pengene flyter.

Problemet er heller ikke noe fotballen er alene om. Kast gjerne IOC, og en rekke andre internasjonale særidrettsforbund, i sekken.

I stedet for å peke på Qatar burde selvsagt skytset rettes mot «fotballfamiliens» topporgan FIFA.

Uten et gjennomkorrupt internasjonalt fotballforbund ville mange av de groveste overtrampene blitt stanset.

Sepp Blatter er for lengst borte, men tilstanden kan på ingen måte kunne kalles tilfredsstillende.

I stedet for å skyte mot Qatar er det er på høy tid at grasrota stiller spørsmålet om pampeveldet FIFA har livets rett. I alle fall om transparent og demokratisk ledelse er ønskelig.

Vurderingen om en boikott av et VM – som effektivt ble utsatt av regimelydig NFF – burde egentlig vært en debatt om hvorvidt en kan påvirke FIFA i rett retning fra innsiden.

Hvis man anser at det IKKE er sannsynlig burde man holdt seg langt unna tomme vurderinger om hvor mange penger norsk fotball vil tape på en boikott av Qatar. Ville det ikke vært bedre å sondere terrenget for å bygge et nytt og konkurrerende forbund? Med egne mesterskap og ligaer? Det er fullt mulig om snøballen først starter å rulle.

Internasjonal idrett skriker etter opprydding. Det triste er at det er grasrota som må ta seg av opprøret.

Griske toppspillere, agenter og forbund framstår som oftest helt passive så lenge de får sin del av pengekaken, fine middager og champagne.

Tenk hvor mye raskere dette kunne gått om endringen kom fra toppen. Om de aller beste spillerne hadde tatt et samlet politisk og etisk standpunkt i stedet for å la seg styre av agenter, klubbeiere og omgivelser.

Et par raske tekstmeldinger mellom Cristiano Rinaldo og Lionel Messi kunne vært nok til endring;

– Skal vi sette en stans for galskapen, Lionel?

– Ja, Cristiano!

Dessverre er det ønsketenking. Ingen involverte vil risikere å tape litt av de allerede elleville pengesummene som hver uke ruller inn på konto.

Starten av pengestrømmen er det likevel du og jeg som styrer. Det er fansen som muliggjør rammene gjennom TV-avtaler, billetter og effekter.

Om TV-publikumet i Europa boikottet Qatar-VM ville en sett en mye sterkere og langsiktig effekt enn om Norge boikotter en eventuell deltakelse.

Dessverre tyder likevel mye på at den romerske satiriker Juvenalis fortsatt har helt rett;

Med brød og sirkus på plass får moralen forfalle fritt.


Espen Iversen

Sportsleder i Dagsavisen Rogalands Avis