«Derfor har det gått galt i Viking»

Hvordan kan et lag som ble norske mestere i fjor, og imponerte alle med 5. plass i serien, ramle så dypt på så kort tid?

Spillerne er jo stort sett de samme, treneren er den samme og motstanderne er ikke så forskjellige fra i fjor.

Hovedgrunnen sitter, etter mitt syn, i tyrkiske Izmir. Jeg advarte allerede i januar om at proppen ble dratt fullstendig ut med salget av Zlatko Tripic. Viking gikk fra å være en outsider til toppstrid til å bli ordinære. Det skjedde med et par pennestrøk – og utveksling av altfor få euro.

LES OGSÅ: Vikings AS-leder: – Blir et styretema uten bedring

Man kan si at det ikke nytter å snakke om spillere som er borte til blåfargen kommer. Skal du forklare fallet, og finne kuren, må det likevel snakkes om.

Tripic var lederen i gruppen. Samtidig var han spilleren som trakk på seg to og tre motspillere samtidig. På grunn av sin ekstreme spisskompetanse, og frekkhet i ankomstfasen, måtte motstanderne doble. Måten hans å spille fotball på ga de andre spillerne rom og tid. Mye mer enn hva som er vanlig i Eliteserien. Selv Kristian Thorstvedt kom til mange flere muligheter på grunn av Tripic – selv om tapet av fysikken og målteften til indreløperen også selvsagt merkes svært godt.

Tar du bort rattet og turboen i en bil vil den fort ende i autovernet. I alle fall om dette ikke erstattes på en OK måte. Det er lett å være etterpåklok, men tiden har vist at det ikke har skjedd.

De resterende spillerne i stallen til Viking er ikke noe dårligere i år enn de var i fjor. Forskjellen er bare at de har fått helt andre arbeidsbetingelser uten Tripic.

Motstanderne angriper Viking på en annen måte uten den største trusselen. Det er slutt på luksusen kraftpakken fra Lyngdal var en garantist for; nemlig tid og rom.

Så kommer alle følgefeilene i kjølvannet. De har vært altfor mange. Noen må definitivt trener og sportssjef Bjarne Berntsen ta på sin kappe.

LES OGSÅ KOMMENTAR: Det perfekte eksempelet på hvorfor 4-3-3 bør velges

Selvsagt burde han kommunisert bedre etter salget av Tripic! I stedet for å snakke om øvre halvdel burde han slått fast at dette ville bli en beintøff kamp for å overleve. Noen ganger er det OK å være kjip.

Treneren har kanskje lurt seg selv litt til å tro at problemet var halvveis løst ved å bruke en håndfull millioner på Veton Berisha og Yann-Erik de Lanlay. Tiden har vist at det på ingen måte er slik. «Yanni» har dessverre gått skadet – slik kritikerne fryktet. Berisha står med ett fattig spillemål, og et straffemål, på åtte kamper. Hadde du fått sendt de to på banen sammen med Tripic kan du nærmest være sikker på at begge hadde sett ut som en million. «Yanni» hadde fosset fram i rom. Veton hadde stått med langt flere mål.

Begge er gode spillere isolert sett. Strålende som mennesker også. Men ingen av dem har den ekstreme spisskompetansen i form av å klare å skape rom for de andre på måten Tripic gjorde. De fyller ikke rollen.

Den eneste spilleren i Viking som har dette genet nå er faktisk unge Sondre Auklend. Det er på en litt annen måte og i større grad med bruk av pasninger. På tross av at han er 17 år er han fort en sentral del av løsningen.

Denne løsningen, på livet uten Tripic, har Viking stort sett lett etter hele vinteren.

Det begynte OK i La Manga i januar. Det var gjenkjennelighet, men manglet noe punch framover. For å bøte på det begynte man først å eksperimentere litt mer på laget. Trenerteamet slet med å finne de elleve beste til å bekle rollene til 4-3-3-systemet. Da var det lettere å finne de elleve beste spillerne individuelt sett. Det er alltid en farlig tanke.

Resultatet ble at Berntsen flørtet med 4-4-2 tett opp mot seriestart. Det har også blitt forsøkt 4-2-3-1 og 3-5-2. Virring i formasjon, og endring uten å ha trent på noe, er aldri et godt tegn. I en slik situasjon gir det bare usikkerhet. Se også hvor mye bedre reservene til Viking framsto mot Ulf før seriestart. Det var rollespillere og fotball på avtaler.

LES OGSÅ KOMMENTAR: - Viking kommer nærmere nedrykk enn medalje

Når 21 spillere har fått sjansen i løpet av de åtte første rundene handler det selvsagt noe om usikkerhet – og ikke bare om tett kampprogram og skader – som selvsagt spiller inn.

Det er fortsatt mer enn god nok tid til å løse denne floken. For å klare det tror jeg man må se mot «Schouens» mantra om relasjonelle ferdigheter. Finn de elleve som passer best i lag. La dem utvikle seg sammen.

Begynn gjerne med å gjøre noe med en midtbane som er alt for ballsøkende og lite mobil. Hva med løpsmaskinen Berisha og boksåpner Auklend som indreløpere – og smarte og luftsterke Torsteinbø på topp – i et gjenkjennelig 4-3-3-system?

LES OGSÅ: Slik jobber Vikings mentaltrener for å snu trenden