«Den vanskelige hverdagen»

Halloi og cupfeber er fint, men det er hverdagsinteressen rundt Viking som må opp for å skape økonomisk bærekraft over tid. Den er dessverre fortsatt lav. Et hjemmesnitt på 8604 tilskuere er egentlig strålende for et nyopprykket lag, men tallet er ikke reelt. Mørketallene er store. Hvor store de er – sannsynligvis på sitt verste – framkommer i disse artiklene.

De siste årene på Eiganes tilhørte kamper med under 6000 tilskuere på Stavanger stadion sjeldenhetene. Menigheten var omtrent så stor. De som kom uansett. Oppgitte tilskuertall var nok mer presise gjennom telleapparatene på store stå enn antallet «solgte billetter» speaker Øyvind Jacobsen nå opplyser om.

Så har verden endret seg siden Eiganes. Kampen om folks tid har tilspisset seg så enormt på bare 15 år at det nesten er vanskelig å begripe det.

LES OGSÅ: Berntsen får viljen sin. Flere får cupmedalje.

Fotballen i Norge, for dette gjelder på langt nær bare Viking, har i årene siden 2004 bedrevet utvidet selvskading av føttene de står på. Praksisen med å oppgi antall solgte billetter – i stedet for reelle tall – er definitivt en del av dette. Et oppblåst omdømme er aldri heldig. Likevel har opplyste tilskuertall i norsk fotball tatt med ubenyttede sesongkort og billetter.

På kort sikt sikkert fint for markedsavdelingene, men tar du i bruk sunt folkevett tenderer det faktisk til ren svindel.
Hvorfor skal sponsorene betale for å få vise bedriftsnavnet sitt fram for 7037 når bare 3800 ser det? Dette ser nok også bedriftene her i regionen. De er ikke dumme. Så tipper jeg de slår seg litt til ro med at det er de store øyeblikkene de først og fremst betaler for i Viking. Ikke nødvendigvis så mye hverdagen.

Alle skjønner hvorfor både fotballen – og hockeyen for den saks skyld – kjører praksisen med å oppgi antall solgte billetter. Det er akseptert og helt vanlig over hele linjen. Men er det riktig? Hvorfor må det gjøres slik? Hvorfor aksepteres praksisen av myndigheter og idrettsmyndigheter? Jeg savner debatten.

RA skrev torsdag om at Vikings markedsinntekter er på vei opp igjen. En gladsak. Det har i stor grad de store øyeblikkene sørget for. I dag peker vi på svikten i hverdagen. Kontrasten på våre tema over to avisdager er egentlig en veldig god illustrasjon på utfordringene Viking lever i.

LES OGSÅ: Sjekk hvor mye Viking øker markedsbudsjettet med suksessen

I forhold til hverdagene har fotballen også ødelagt kraftig for seg selv ved å velge bort en riksdekkende linær TV-partner i TV 2. De gikk for kortsiktige penger. Noe av veldig mange grunner til svikten ligger nok også her.

Viking-Lillestrøm er et fint eksempel på konsekvensen av flere feilgrep. Interessen for norsk fotball er synkende – selv om storkampene og oppturen har snittløftet Viking mest av alle de siste to årene.

Dette var en kamp søndag klokken 18.00. Tidspunktet og dagen alle ønsker oftere i spill. 7037 tilskuere ble oppgitt. Vår telling viser at 3800 kom.

Nesten halvparten (!) av dem som har betalt for å se kampen avsto faktisk.

Det var kaldt. Det var bare dager siden semifinalefesten. Tallet er likevel rystende.

Vikings spillere fortjente langt bedre slik de har prestert i år. Det var lett å synes synd på dem søndag. Her bør fotballfolket i byen se seg selv litt i speilet. Er de fleste av oss rendyrkede medgangssupportere kun på jakt etter konsekvenskamper og store øyeblikk i denne byen? Det er fristende å svare ja. Sist uke viste at vi liker festen, men vi blir ikke igjen for å bidra etter den.

Vikings store utfordring er ikke å fylle stadion til de store øyeblikkene. De tenner siddisen og har egentlig alltid gjort det. Da hopper vi bukk over både transport-, parkeringsutfordringer og tidsbruk.

Utfordringen er en hverdag hvor Viking skal vinne den pressede tiden til et i utgangspunktet svært resultatkresent publikum. Det må skapes en skikkelig supporterkultur blant en bredere masse enn nå.

Gullårene mellom 2004 og 2009 er målet tilskuermessig. Men hvordan i huleste skal en trekke mellom 12.500 og 15.800 mennesker) til Jåttåvågen annenhver uke når nyhetens interesse er borte? Dette i en hverdag hvor både TV-tilbud – og alle andre fritidstilbud – øker for hver dag? Et av grepene er for meg åpenbart.

Tak over stadion vil presse seg fram. Det skjønner også de som eier Viking. Det er nok bare et spørsmål om tid. Med kunstgress er det også rimeligere å få til. Å sitte utendørs i Stavanger i november, i to-tre timer, er bare ikke fristende.

Inntil videre må Viking nok bare ri medgangsbølgen for hva den er verdt. Resultater er alfa og omega for å skape flere konsekvenskamper.

Og folk genererer definitivt folk på fotballtribuner.