Sport

Slutt for golf-Tage

Etter 15 år som turneringsproff har Eirik Tage Johansen (39) bestemt seg for å legge opp. Det er ikke fordi han har spesielt lyst til å gjøre det.

Forus — Veteranen er fortsatt like glad i golfen, men livssituasjonen krever at han nå finner på noe annet. Å spille proffgolf på toppnivå innebærer store utgifter. Uten gode resultater, eller muligheten til å spille inn nok prispenger i en pandemitid med færre turneringer, har det ikke gått rundt for trebarnsfaren. Han har også slitt med skader de siste årene og han har ikke mange sponsorer igjen. Da ble valget til slutt ganske enkelt – selv om han fortsatt elsker golfen.

Meningen i høst var å gi det en siste sjanse med to turneringer på Challenge Tour i Spania.

– Når det kom til stykket kom jeg ikke engang med i disse. Rankingen min var for dårlig. Det var kanskje like greit, sier en tankefull Johansen til RA.

Alle dører åpne

Dermed blir turneringen i Finland i sommer på nivå to stående som hans siste som tourproff. Johansen slo tidlig gjennom og var en av Europas beste amatører før han reiste til college i USA. Sportslig sett leverte han og ble «All American». Han fikk samtidig sikret seg en bachelor i sports and entertainment management med en business minor i tiden ved universitetet i South Carolina.

– Det første jeg kjenner på etter å ha tatt avgjørelsen om å gi meg er selvsagt «hva nå»? Golfen har vært min verden og jeg har fått venner og nettverk rundt hele verden. Nå må jeg finne ting ut på ny. Det er absolutt spennende også, sier Johansen – som holder alle dører åpne.

Jeg kunne sikkert fått mer ut av karrieren og prestert bedre. Samtidig er jeg en bedre spiller enn da jeg startet i 2006.

—  Eirik Tage Johansen

Med utdannelsen han har ser han tre veier videre. Undervisning og skoleverket kan være en mulighet, mens idrettsadministrasjon er en annen dersom han vil bli værende innen idretten. Et annet alternativ er selvsagt det vanlige næringslivet, men da regner han med at han kanskje behøver litt videreutdanning.

– Jeg har snakket med litt folk allerede og prater også med Frank Heggebø ved Olympiatoppen. De har et opplegg for veien fra utøver til jobb, sier den Hinna-bosatte Sola-golferen – som opprinnelig representerte Stavanger GK.

Seier i Spania står høyest

Nå som han kan se tilbake på karrieren er det liten tvil om hva det store høydepunktet var. Å vinne på Challenge Tour i 2019, i en setting hvor ingen ventet det etter knapt å ha spilt etter tvillingfødsel, betyr mye for ham. Etter 15 år som proff kan han i det minste slå i bordet med en seier på en av de store tourene. Det i en sport hvor samtlige utøvere taper mye oftere enn de vinner.

– Så kunne jeg sikkert ha vunnet mer når du ser på hvor mange andreplasser jeg har på Challenge Tour, men jakten på å vinne har også vært en viktig drivkraft. Det er ikke lett. Det er 156 andre spillere som vil det samme.

Eirik Tage Johansen

Han trekker også fram prestasjonen fra 2006 da han gikk gjennom kvalifiseringsskolen til europatouren første gang som meget viktig.

På toppen av dette har han en rekke seirer på minitourer som Gekko Tour og Nordic League. Lukrativ ble aldri golfen. Til det var ikke resultatene gode nok – til tross for fire fulle sesonger på aller øverste nivå som er den pengestinne europatouren. Totalt endte han med å spille inn 455.000 euro i prispenger på de to store tourene kombinert gjennom totalt 205 turneringer. Det sier seg selv at årslønnen ikke har vært all verden – selv om man også kan plusse på sponsorinntekter, tilskudd fra forbundet og noe prispenger fra mindre tourer.

– Jeg kunne sikkert fått noe mer ut av karrieren og prestert bedre. Samtidig er jeg en mye bedre spiller nå enn da jeg ble proff i 2006, sier Johansen.

Han peker på at utviklingen også har vært rivende. Nivået er et annet i dag enn da han startet.

Når han nå setter sluttstrek er det uansett med en følelse av å ha fått opplevd masse. Han har gjort ting som å spille turnering på sagnomsuste Augusta, spilt golf med han som har monopol på å selge sesamfrø til McDonalds – og fått venner over hele verden.

Det er definitivt noe å ta med seg – selv om det ikke ble like mange seirer som han drømte om.






Mer fra Dagsavisen