Sport

Oppvokst med fredagspizza med brorens lag på Nærbø – nå er hun klar for Sola igjen

NAVN I NYHETENE: Etter to år i Tertnes skal Kaja Horst Haugseng (19) hjem for å spille i Sola Håndballs A-lag.

Bilde 1 av 2
Følg RA Sporten på Facebook!

Hvem: Kaja Horst Haugs­eng (19)

Hva: Reis­te fra Sola til Tert­nes som 17-år­ing, kom­mer til­ba­ke til klub­ben nes­te se­song. Kom­mer fra en skik­ke­lig hånd­ball­fa­mi­lie på Nær­bø, hvor fa­ren er tre­ner og bro­ren spil­ler.

– Gra­tu­le­rer med kon­trakt i Sola. Hva før­te til at du ville hjem­over?
– Det var litt uli­ke grun­ner. Først og fremst ble jeg ikke enig med Tert­nes. Jeg øns­ket å skrive en ett­års­kon­trakt, og de var van­ske­li­ge på det. Da ble det til at jeg tok et valg om å flyt­te hjem igjen. Det er and­re uli­ke grun­ner også. Jeg har hatt god triv­sel i Tert­nes, men kjen­te at ko­ro­na­året har ført til at jeg har vært mye ale­ne. Du blir mye ale­ne i egen lei­lig­het uten fa­mi­li­en. Jeg kjen­te litt på det da det ikke ble så mye kam­per, jeg øns­ket å kom­me nær­me­re fa­mi­li­en.

– Du kom­mer jo fra en skik­ke­lig hånd­ball­slekt. Tror du det er arv el­ler mil­jø som har gjort dere så gode?
– Det var det. Jeg tror det er litt blan­ding, men det har mye å si med mil­jø­et jeg er opp­vokst i. Pap­pa har jeg all­tid sett opp til, og jeg har vært rundt gut­ter 98-kul­let si­den jeg var li­ten. Det har gjort in­ter­es­sen stør­re. Had­de jeg ikke vært i mil­jø­et si­den jeg var li­ten er jeg usik­ker på om jeg ville vært der jeg er i dag.

LES OGSÅ: Sola hentet Ronny Deilas datter

– Hva er det du har ut­vik­let deg på gjen­nom de to se­son­ge­ne i Tert­nes?
– Jeg vil si jeg har ut­vik­let meg på alt. Både på det hånd­ball­mes­si­ge, fy­sis­ke og men­ta­le. Jeg flyt­tet i ung al­der, og det gjor­de at jeg fikk fo­ku­sert på hånd­bal­len. Jeg har ut­vik­let meg til å bli et mer selv­sten­dig men­nes­ke, og tatt sto­re steg sports­lig. Jeg har hatt en god tre­ner, og det er en pro­fe­sjo­nell klubb.

– Hva trig­get deg med Sola-pro­sjek­tet til Steffen Ste­ga­vik?
– Jeg har hatt kon­takt len­ge med Steffen, et­ter han var i Nær­bø med pap­pa. Jeg be­stem­te meg for å flyt­te hjem før jeg fikk kon­trakt med Sola. Det er spen­nen­de å se hva de har fått til det­te året, med tred­je­plass i eli­te­se­ri­en og cup­fi­na­le. Steffen er eks­tremt dyk­tig, og det har vært spen­nen­de å se hvor­dan de har gjort det. Det blir kjekt å bli en del av det nå når jeg får mu­lig­he­ten.

– Hva gjør du uten­om hånd­ball?
– Jeg stu­de­rer for å bli bar­ne­ha­ge­læ­rer, som jeg be­gyn­te på det­te sko­le­å­ret. Jeg be­gyn­te egent­lig litt for å ha noe ved si­den av hånd­bal­len. Jeg får se om jeg prø­ver på en over­fø­ring til UiS el­ler be­gyn­ner på noe nytt.

– Greit med noe an­net uten­om hånd­bal­len?
– Ja, det er greit å ha noe av­kob­ling. Det kan ikke bare være hånd­ball hele ti­den.

– Hva er må­let ditt med hånd­ball­kar­rie­ren?
– Må­let mitt er jo å bli best mu­lig. Jeg øns­ker å dra til ut­lan­det for å spille der. Et eks­tremt øns­ke er jo å spille med flag­get på brys­tet, men det er mye mer lang­sik­tig. Først og fremst er det jo å dra til ut­lan­det for å leve proff­li­vet. Det kre­ver tid og tre­ning for å få det til.

– Hvor ser du for deg å rei­se på fe­rie et­ter ko­ro­na­pan­de­mi­en?
– Jeg har ikke sett for meg noe spe­si­elt, men det blir godt å dra til et varm­ere land og få litt fe­rie­stem­ning igjen.

LES OGSÅ: Duket for Sola-comeback

– Hvis du vir­ke­lig skal kose deg en kveld, hva spi­ser du da?
– Ofte blir det hjem­me­la­get piz­za som min mor la­ger. Nær­bø-laget har jo vært på fre­dags­piz­za i alle år, så da blir det hel­ge­stem­ning. Det blir også litt chips og sjo­ko­la­de.

– Hva gjør deg lyk­ke­lig?
– Det er å se at fa­mi­li­en rundt meg har det bra, og at de er gla­de når jeg lyk­kes.

– Hvem var din barn­doms­helt?
– Det var pap­pa. Han har jeg all­tid sett opp til, og det er all­tid han jeg rin­ger når det skjer noe. El­ler bare hvis det er noe jeg lu­rer på.

– Hva er du vil­lig til å gå i de­mon­stra­sjons­tog for?
– Sånn som si­tua­sjo­nen er nå skul­le det vært at vi skul­le fått spille kamp.

– Er det noe du ang­rer på?
– Det er all­tid mye å ang­re på. Det er kan­skje at jeg skul­le brukt mer tid med fa­mi­li­en. Jeg mer­ket det spe­si­elt godt da jeg flyt­tet til Bergen, at det er noe jeg set­ter stor pris på.

– Hvem ville du helst stått fast i hei­sen med?
– Jeg må nok si Ca­mil­la Herrem. Hun sier all­tid noe som får meg til å le, og er all­tid mor­som å være rundt.

Mer fra Dagsavisen