Sport

«Klister og kannibalisering»

KOMMENTAR: Er det egentlig plass til seks toppsatsinger i håndball innen en 40 minutters kjøretur?

Følg RA Sporten på Facebook!

Sola-kvinnene holder fort plassen og Ålgård har stabilisert seg på nivå to. På herresiden går Viking sannsynligvis opp til eliten mens Nærbø-prosjektet blomstrer videre. Bak dem lurer Sandnes HK og et opprykksjagende SIF – som ikke har avgitt ett eneste poeng i 2. divisjon denne sesongen.

Da Viking og SIF slo seg sammen til Stavanger Håndball i 2000 var hovedargumentet at de to klubbene slåss om de samme spillerne, samme tilskuerne og de samme sponsormidlene. Tanken, som i utgangspunktet var veldig god, var at det var mye større sjanse for å lykkes helt i toppen om man slo sammen pjaltene sine. Stordriftsfordelene ga seg selv.

Den store tabben, i etterpåklokskapens navn, var åpenbart at ungdomsavdelingene ble holdt utenfor. I slike situasjoner blir det aldri én klubb. Det vil alltid bli dem og oss.

LES OGSÅ: Viking ut av tapsrekken etter derbyseier mot Sandnes

Paraplyklubben ble oppløst i 2009 og SIF trakk seg ut. Etterslepet ble tungt å bære økonomisk for Viking, mens den gamle storheten SIF ble til en sportslig parentes som følge.

Siden 2000 har statusen og landskapet i den lokale klubbhåndballen endret seg radikalt. Interessen er stor for landslagene her i regionen. Bortsett fra på Nærbø koker det på ingen måte rundt klubblagene.

Kampen om folks tid er også en helt annen enn i 2000. Tilbudene, utover å være tilskuer på idrettsarrangement, er uendelige. Samtidig har Oilers og Sandnes Ulf blitt nummer to og tre interessemessig i regionen.

Hva skal så til for å komme tilbake til en æra hvor 2000-3000 tilskuere møtte for å se seriekamper i håndball live?

Svaret er selvsagt enkelt. Penger, visjon og stor sportslig suksess. Nærbø er på mange måter et unntak i måten det er bygget på rundt Rune Haugseng og jærsk lokalpatriotisme. Samtidig vil det nok på et stadium nå sitt tak. De andre har en helt annen hverdag.

Om Viking går opp kan en nok få fylt opp DNB Arena til derby mellom Viking og Nærbø – slik Joar Gjerde drømmer om. En god og frisk tanke. Men hva med hverdagen? Interessen er laber. Det merker også vi i mediene på lesertall og kjøpsvilje på sakene.

Det er nærliggende å tro at en utmattende kamp om å få endene til å møtes økonomisk blir resultatet av seks elitesatsinger så tett.

LES OGSÅ: Stjernene innfridde da Sola sikret kvalifiseringsplass

For Vikings del behøves en helt annen organisasjon og solid påfyll av spillere, om de skal bli annet enn en døgnflue i eliteserien. Så er verden som oftest slik at en må bruke penger for å tjene penger – for i neste steg skape mer interesse og oppnå suksess. Etter problemene de har hatt økonomisk, i kjølvannet etter skilsmissen fra SIF, klarer jeg ikke å se at de vil gamble. Da må det skje med milde gaver fra sponsorer. Milde fordi eksponeringen i klubbhåndballen neppe står i stil med innskudd. I alle fall ikke innledningsvis.

Det hele framstår som en litt ond sirkel med for mange aktører. Nå produseres mange ganske gode spillere av begge kjønn i regionen. Så snart de nærmer seg landslagsnivå vil de forsvinne ut. Klubbene har ikke midler til å sitte på de aller beste. Det er enkle mekanismer.

Skal noen av disse klubbene virkelig ta taktpinnen kreves det at de tar steget helt opp i toppen. Da må de beste spillerne bli værende lengre. Men hvor er den glassklare visjonen, midlene og gjennomføringskraften?

Det er vanskelig å peke på noen som treffer rent på alle tre.

Espen Iversen

Sportsleder i Dagsavisen Rogalands Avis