Spionen på Sats-senteret

ANMELDELSE: Roman av Victoria Durnak
«Smilefjes. Tommel opp. Regnbue» (Flamme forlag)

Spenningen settes effektivt i gang i Victoria Durnaks (f. 1989) åttende bokutgivelse, fjerde roman.

«Smilefjes. Tommel opp. Regnbue» starter nemlig med at jeg-fortelleren er på SpyShop for å handle opptaksutstyr. «Jeg skal bli kjent med noen. Og det er viktig at jeg får vite så mye som mulig om henne, også hva hun sier og gjør når jeg ikke er til stede», forklarer hun. Valget faller på en lydopptaker som kan gjemmes for eksempel i bokhylla en gang hun er på besøk, og hentes flere dager etter. Den koster 4690 kroner. Hun betaler med kort.

Les også: Buffy er et fattig barn omgitt av barn i villa (D+)

Neste, nesten like korte kapittel forklarer situasjonen. Jeg-fortelleren, Ivana (26), er blitt kontaktet av Kaja, som hun ikke kjenner fra før. Kaja har fått nyss i at Ivana har søkt Teaterhøgskolen uten å komme inn, og vil gjerne hyre henne til et litt uvanlig oppdrag: Ivana skal bli venninne med Sunniva, som er elskerinna til Kajas forlovede, Jostein, og få henne til å avslutte forholdet, uten at Jostein eller Sunniva får vite hvordan ting er fatt. Kaja ser det som en vinn-vinn. Hun får Jostein tilbake, og Ivana får skuespillererfaring hun trenger til Teaterhøgskolen. Dessuten betaler Kaja skikkelig bra – den gjennomsnittlige månedslønna til mannlige arbeidere, som er høyere enn den til kvinnelige, i maks ett år.

Les også: Er det ok å pule en fyr bare for å unngå stress? (D+)

« – Er det ikke bare å konfrontere ham? [spør Ivana]
– Hvorfor det? [svarer Kaja]
– Så får dere et forhold basert på åpenhet.
– Du er singel, skjønner jeg»

Haha! Det er mange slike småbeske tørrvittigheter i boka. Kapitlene er korte, handlingen fint utporsjonert, typene og situasjonene de havner i gjenkjennelige. Ivana er en interessert, lettere fremmedgjort observatør av andre mennesker og av ymse situasjoner. Hun melder seg inn på Sunnivas foretrukne treningsstudio på Lambertseter, begynner å trene for å komme i snakk med henne, og klarer etter hvert å bli en slags venninne.

«En slags» fordi forholdet åpenbart er basert på en stor løgn. Og det er det temaet «Smilefjes ...» utforsker: Hva er vennskap, ensomhet, fellesskap? Og hva betyr det egentlig å være del av et par?

Noen veldig dyp analyse byr ikke romanen på. Språket er enkelt heller enn nyskapende. Men boka er som nevnt underholdende og lettlest, og morsom. Like mye ungdoms- som voksenbok, jeg mistenker den ville blitt plassert i Young Adult-hylla i det engelskspråklige markedet. Tittelen viser til emojier, for dette er også en svært nåtidig bok, der digital kommunikasjon – og spionasje – er en like sentral del av livet som alt som skjer ansikt til ansikt.

Som i Durnaks forrige roman, «Senteret», er hovedpersonen mye alene.

HER kan du lese anmeldelsen av den.

Indirekte får leseren nok pek om klasse og bakgrunn til selv å pusle sammen en forhistorie, og den positive feelgood-slutten åpner for flere mulige framtider. «Smilefjes ...» er kanskje ikke årets mest dyptloddende dykk ned i menneskesinnet. Men den stiller sterkt i klassen for sjarm og driv, og for hovedpersoner man får sansen for trass alle deres feil og mangler.