Annonse
Statsminister Erna Solberg og seks av regjeringens statsråder inviterte til toppmøte om forskning og høyere utdanning.

Solberg ba om råd på veien inn i en digitalisert framtid

Statsminister Erna Solberg fikk fredag råd om hvordan Norge skal klare omstillingen til en digitalisert fremtid. En av tre jobber kan forsvinne.

Annonse
Rogalandsavis

Av Birgitte Iversen/NTB

Hvordan skal Norge gå mest mulig tørrskodd inn i en digitalisert fremtid der dagens jobbmarked vil bli snudd på hodet? Det var temaet da statsministeren i spissen for hele seks statsråder inviterte rundt 65 representanter fra akademia, næringslivet og ulike samfunnsinstitusjoner til toppmøte fredag.

– Min utfordring til dere i dag er å tenke fritt og høyt om hva vi konkret bør gjøre mer av fremover. Er det områder vi bør forske mer på, er det kompetanse vi mangler og er det behov for endringer i regelverket, spurte Solberg i sin innledning.

Hun ba gjestene komme med sine beste anbefalinger til revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning, som skal legges fram til høsten og hvor digitalisering vil stå sentralt.

En av tre jobber kan forsvinne

En av innlederne, Camilla Tepfers, partner i rådgivningsfirmaet inFuture, minnet om utfordringene ved en stadig mer digitalisert, robotisert og automatisert fremtid.

– I Norge vurderes det at så mye som en av tre jobber kan overtas av teknologi i løpet av de neste 20 årene, og det nye er at det nå gjelder hele kompetansehierarkiet, fra de ufaglærte til de høyt utdannede. Da blir det ekstra viktig med jobbskaping og kompetanseutvikling fremover, fastslo Tepfers.

Solberg medgir at et fremtidsscenario der en av tre jobber kan forsvinne, er til dels et skremmende perspektiv for en regjering.

– Samtidig, hvis du ser i et perspektiv på 20 til 40 år tilbake, så har vi mistet mange av de jobbene vi hadde, og vi har klart å skape nye, sier Solberg til NTB.

Statsministeren mener Norge og norske bedrifter står godt skodd til å klare seg i en digital økonomi, og håper det vil gjøre at flere norske bedrifter vil hente tilbake produksjon som tidligere er satt ut til andre land. Den største utfordringen blir å få arbeidsstokken til å henge med, sier Solberg.

– Det vil være noen transformasjonskostnader for mennesker. Spørsmålet er: Klarer du å få Beate på 40 år i dag, som er i en jobb som forsvinner, til å ha kompetanse til den nye jobben? Det er det store og kanskje mest krevende politiske temaet. Det er noe vi heller ikke har vært så flinke til i Norge før, der store omstillingsprosesser veldig ofte har ført til at flere har blitt stående utenfor arbeidslivet, påpeker Solberg.

Fremtidskompetanser

I sin innledning skisserte Camilla Tepfers en fremtid med et helt nytt samspill mellom mennesker og maskiner. Da blir det viktig å fremme det unikt menneskelig, mener hun.

Hun skisserte fire fremtidskompetanser som hun mener vil være avgjørende for å lykkes i en digitalisert fremtid: Skaperkraft, informasjonskyndighet, fordypningsevne og sosial kompetanse.

– De menneskenære oppgavene i alle yrker blir viktigere når vi får en ny rolledeling mellom mennesker og maskiner. Derfor bør vi trene på sosial kompetanse, sa hun.

Tepfers mener vi fremover også må trene mer på skaperkraft og toleranse for usikkerhet, fordi forskning viser at mennesker ubevisst er negative til kreativitet fordi vi assosierer det med usikkerhet. Informasjonskyndighet – evnen til å finne og fortolke relevant informasjon – vil bli viktigere, fordi digitalisering vil forsterke den menneskelig tendensen til å oppsøke og tro på informasjon vi allerede er enig i. Fordypning blir enda viktigere fordi økt digitalisering fører til flere distraksjoner.

– Det kan gjøre at vi ikke jobber forbi kjedelighetspunktet. Og det er særlig uheldig når studier viser at noe av det mest utslagsgivende for om man er i jobb som voksen, er hvorvidt man jobber forbi der det blir kjedelig, sier Tepfers.

(©NTB)

Annonse