Hvis politikerne ombestemmer seg, og velger batteridrevne busser framfor trolleybuss, kan det føre til at vi ender opp med dieseldrevne hybridbusser de neste ti årene.

Snuoperasjonen som kan gi mer diesel

Hvis fylkestingets vedtak om trolleybusser blir omgjort til fordel for batteridrevne busser, kan enden på visen fort bli at alternativet som skal brukes på busswayen blir hybriddrevne dieselbusser. Altså det eneste alternativet politikerne ikke har vedtatt at de vil ha.

Følg RA på Facebook og Twitter!

Før helgen ble det klart at Stavanger kommune er skeptiske til å henge opp kjøreledningene som trolleybussen krever, og mandag varslet Ap at de ser på andre muligheter enn den vedtatte trolleybussen.

– Vi registrerer at noen mener at du kan kutte ut trolleybuss. Vi har et nesten enstemmig vedtak på trolleybuss fra fylkestinget som administrasjonen forholder seg til. For å endre det må saken tas opp på nytt. Hvis vedtaket om trolleybusser blir omgjort til batteridrevne busser, blir det med en tiårsperiode med dieseldrevne hybridbusser imellom, sier Gottfried Heinzerling.

LES OGSÅ: Fylket sa ja til Trolleybusser

– Argumentene er bare tull

Fylkeskommunens samferdselssjef har fått med seg de siste dagers hendelser i trolleybuss-saken, der det argumenteres for at batteridrevne busser er framtiden, og at de er billigere enn trolleybuss.

– Argumentene med at den batteriløsningen bussveien trenger kommer om et halvt år er bare tull. Det stemmer ikke, fordi vi i dag ikke har en batteriløsning vi kan bruke, sier han.

Hvis politikerne likevel ombestemmer seg, og velger batteridrevne busser, mener Heinzerling det vil føre til at vi ender opp med dieseldrevne hybridbusser de neste ti årene.

– Teknologien som kreves for å utstyre bussveien med gode nok batteribusser finnes ikke. Dermed blir det en generasjon med dieselbusser før vi får en ferdig utprøvd batteribuss som vi kan bruke, sier Heinzerling.

Savner langsiktighet

Argumentene om at det blir billigere med batteridrevne busser kjøper han heller ikke.

– Stortinget har på vegne av hele landet bestemt at kollektivtransporten skal være utslippsfri, noe som øker kostnadene med 10–15 prosent. Det har vi ikke fått kompensert, og hvis vi nå velger batteridrevne busser mister vi også investeringsmidler fra staten. Da må fylkeskommunen ta hele regningen selv, og det har vi ikke penger til, sier Heinzerling.

Samferdselssjefen savner en rød tråd i politikernes langsiktige kollektivsatsing.

– Da vi hadde vedtatt konseptvalg, bussveitrasé, ruteproduksjon og priser fikk vi skryt for besluttsomheten vår. Men hvis vi ved hver korsvei skal begynne å diskutere ting på nytt blir vi oppfattet som et fylke med liten gjennomføringsevne, sier Heinzerling.

LES OGSÅ: Lover penger til bussvei og kollektivsatsing

Han er forbauset over hvor lite alvorlig politikerne tar de faglige innspillene administrasjonen har brukt tid og ressurser på.

– Problemet for oss i administrasjonen er hva vi skal formidle videre til departementet i bymiljøforhandlingene. Vi må vite hva politikerne ønsker, hvis ikke kommer vi ikke til å bli enige og det kan vi tape flere hundre millioner kroner på, sier Heinzerling.

Ap vil ikke drepe trolleybussen

Aps Andreas Bjelland Eriksen sier at de ikke ønsker å drepe trolleybussen, slik det har blitt framstilt. Snarere tvert imot ønsker de bare å finne ut om det er rom for å ta en ny runde.

– Jeg har stilt spørsmål om det er tid for å ta en ny runde, for å diskutere om vi har tatt det rette valget. Jeg har ikke lansert en alternativ skisseringsmodell eller satt foten ned for trolleybussen. Vårt poeng er at en ny runde ikke må skape forsinkelser, men hvis den nye runden ikke gjør det, er det dumt av oss ikke å se på den muligheten, sier Bjelland Eriksen.

Han forstår godt frustrasjonen til samferdselssjefen, men sier at det viktigste for Ap er at innbyggerne får den beste løsningen.

– Som politiker selv tar jeg den kritikken, da det er mye i denne prosessen som kunne vært bedre. Valget av kollektivløsning vil binde opp midler i 30–40 år, og da må vi være sikre på at vi har valgt det beste for innbyggerne og velgerne våre, og derfor har jeg prøvd å løfte en debatt for å se om vi faktisk har det. I den grad det er mulig å ta en runde til tror jeg det vil være nyttig ressursbruk, sier han.

LES OGSÅ: Kollektiv-utfordringer på Ullandhaug

– Må passe oss for ikke å bli handlingslammet

Aps samferdselstalsmann i fylket innser at jakten på den nyeste teknologien kan skape en handlingslammelse.

– Teknologien utvikler seg hele tiden, og du klarer aldri å få helt oversikt over alt som skjer i hele verden. Derfor er det også viktig at vi ikke ser oss blinde på den nye teknologien som kommer, for da vil vi aldri få fattet noe vedtak, sier Bjelland Eriksen.

Gruppeleder for Frps fylkestingsgruppe, Terje Halleland, er glad for at Ap har kommet på nye og «fornuftige» tanker.

– Jeg forstår at det kan være frustrerende å hele tiden få nye tilbakemeldinger, og at det kan få oss til å framstå vinglete. Ingenting hadde vært bedre enn om vi tok den riktige avgjørelsen med en gang, men jeg er overbevist om at vi nå vil få en bedre løsning, sier Halleland.

LES OGSÅ: Bypakke Nord-Jæren under ekstremt tidspress: – Kan bli et skrekkscenario

Aksepterer mellomløsning

Halleland sier at batteriteknologien utvikler seg utrolig fort, og mener det vil være den neste revolusjonen som kommer.

– Stavanger ønsker å være en smartby, og vi ønsker samarbeid med Microsoft og Google. Da må vi ta sjansen på å være teknologidrivende når vi har muligheten, sier Halleland.

Selv om han tror teknologien Heinzerling etterlyser kan være på plass tidsnok til å bli tatt i bruk før busswayen åpner, har han ingen problemer med en mellomløsning.

– Så lenge vi bruker prosjektet til å utvikle teknologien, og få den på plass så raskt vi kan, er jeg ikke redd for at vi må kjøre dieselbusser i noen år lengre enn planlagt, sier han.

LES OGSÅ: Frykter 0-alternativet: – Smalhans uten bom