Av: Ingrid Wreden Kåss, master i filosofi og bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap
Bystyret har bestemt at Stavanger skal være en fulldigitalisert «smartby». Spørsmålet er om dette egentlig er særlig smart når stadig flere internasjonale fagfolk og forskere varsler om fare for alvorlige skadevirkninger av strålingen fra trådløs teknologi.
En nyere artikkel i det velrenommerte medisinske fagtidsskriftet The Lancet (des. 2018), advarer mot å øke det stadig tettere teppet av mikrobølgestråling fra trådløs «smart» teknologi. Forfatterne kaller dette for «elektromagnetisk forurensning» og viser til omfattende vitenskapelige funn av skadevirkninger på strålenivåer langt under våre grenseverdier.
MER DEBATT: Det kan bokstavelig talt handle om å holde et barns liv i sine hender
Blant virkninger som nevnes, er endringer i hjernens stoffskifte og elektriske aktivitet, i tillegg til immunologiske virkninger, påvist etter korttidseksponeringer godt under grenseverdiene. Artikkelen viser videre til at en rekke publiserte studier har funnet betydelig økt grad av oksidativt stress (som er en kjent bakenforliggende faktor knyttet til flere alvorlige sykdomstilstander), DNA-skader og økt kreftrisiko etter langtidseksponering. Som referanser nevnes blant annet nye store og kostbare studier fra velansette institusjoner som USAs National Toxicology Program og Ramazzini-instituttet i Italia. Det vises også til store uavhengige forskningsgjennomganger som har undersøkt flere tusen publiserte studier, og som konkluderer med at det er påvist skadevirkninger i et klart flertall av disse. Vi snakker altså ikke om spredte enkeltstudier. Noen fagfolk mener vi allerede har begynt å se alvorlige skadevirkninger på miljøet, spesielt på bier og insekter.
Flere hundre stråleforskere har de siste årene undertegnet appeller til myndigheter, EU, FN og WHO, der de understreker nødvendigheten av øyeblikkelige føre-var-tiltak for å beskytte spesielt barns og gravide for stråling fra trådløs teknologi. Føre-var-anbefalinger er også kommet fra Europarådet og EUs miljøbyrå, EEA, og fra flere lege- og miljømedisinske foreninger. Flere land og lokalsamfunn i og utenfor EU har begynt å følge rådene om å skjerme de minste barna ved å innføre forbud og/eller strenge restriksjoner for bruk av trådløs teknologi i barnehager og/eller skoler. Frankrike og Kypros er blant dem som har gått lengst i dette.
MER DEBATT: Vi kaller oss «matfylket», men for få søker på matlinjene
Det internasjonale kreftforskningsbyrået (IARC/WHO) klassifiserte i 2011 all stråling fra trådløs teknologi som gruppe 2B «mulig kreftframkallende», samme kategori som bly og DDT. Flere eksperter fra ekspertpanelet som vedtok klassifiseringen, mener nå det er på tide med en strengere kreftklassifisering på grunnlag av kreftfunn i flere nyere studier.
I det siste er det også kommet sterke advarsler fra fagmiljøet mot den planlagte utrullingen av 5G-nettet, som er en del av planen om «tingenes internett» og «smartbyer». Advarslene handler om at 5G-teknologiens bruk av millimeterbølger ikke er skikkelig testet ut for helse- og miljøvirkninger, at systemet krever langt større tetthet mellom antenner og basestasjoner for å fungere, samt at strålingen fokuseres langt sterkere på grunn av måten 5G-antennene er konstruert. I tillegg er en del forskere bekymret over vitenskapelige funn av skadevirkninger på huden fra millimeterbølger, og indikasjoner på mulige virkninger på nervesystemet. Også miljøkonsekvensene av planene om 5G-satellitter skaper bekymring.
På denne bakgrunnen er det underlig at våre politikere har sånt hastverk ved å gjøre norske byer «smarte». Visst er det forretningsmuligheter i trådløs teknologi, men føre-var-prinsippet er en del av norsk lov, og hensynet til barns helse må alltid veie tyngst.
KRONIKK: Ensom, men ikke alene?