Nyheter

Slik skal næringslivet i Rogaland kutte utslipp: – Vi skal være best

Flere store aktører i næringslivet har klare målsettinger og tar aktive grep for å kutte CO2-utslipp.

Bilde 1 av 3

Det er allerede blitt viet mye oppmerksomhet til Equinors grønne satsing. I januar offentliggjorde de planen om å kutte nær alt klimagassutslippet fra sine opererte felt og landanlegg i Norge innen 2050. Men, det er ikke bare i energibransjen næringslivet ser grønt. Store aktører i mat og landbruksbransjen satser stort på å redusere klimagassutslippene sine. RA har tatt en prat med noen av Rogalands største aktører.

LES OGSÅ: Slik skal bøndene redusere klimautslippene

– Gjør ikke dette for PR

Ambisjonen til Tine er å være best på bærekraft i norsk matbransje. Siden 2007 har Tine redusert klimagassutslippet 18 prosent.

– Vi jobber langs hele vår verdikjede. Det betyr at vi må redusere klimaavtrykket både fra emballasjen og fra melkekua på gården. De prioriterte områdene er å jobbe med å redusere klimaavtrykket fra matsvinn, emballasje, transport og ute på melkegården, sier leder for bærekraft i Tine, Bjørn Malm.

Han viser til at Tine gjør flere viktige tiltak for å redusere utslippene. Blant annet med å ha flere lastebiler som går på biogass, redusere bruk av unødvendig plast, redusere metanutslipp fra melkeproduksjonen.

En av de store utfordringene for Tine knyttet til å kutte utslipp er at de på mange områder må ta i bruk ny teknologi.

– Dette er både kostbart og usikkert. Vi er avhengig av at merkostnadene deles mellom myndigheter og næringslivet, forklarer Malm.

– Er det viktig å kutte utslipp for image og markedsføring? 

– Bærekraft og reduserte klimagassutslipp er helt vesentlig for oss. Vi arbeider for reelle endringer, ikke for PR og image. Det er selvfølgelig viktig for oss å fortelle om de positive tingene vi gjør for å redusere klimagassutslippene, samtidig som vi tror det er viktig å også fortelle om de områdene vi må bli bedre. Vi tror transparens er en nøkkel i kommunikasjon med kundene våre, forklarer Malm.

– Vi syns det er bra at bærekraft har kommet så høyt på agendaen og at forbruker er opptatt av dette. Det gjør kanskje at næringslivet tar enda større grep for å sikre at de blir foretrukket av forbrukerne. Samtidig er vår klare holdning av vi må gjøre noe før vi snakker om det i for eksempel markedsføring, legger han til.

LES OGSÅ: Samarbeider for å bli best i Europa på elektrisk transport

Emballasje og matsvinn

Nortura har store ambisjoner på bærekraft og jobber målrettet med det, ifølge Eskil Pedersen, assisterende kommunikasjonsdirektør i Nortura. Han viser til mål om å redusere utslipp på områder som transport, fra fabrikk, emballasje og matsvinn.

Pedersen forteller at Nortura skal redusere matsvinnet med 60 prosent.

– I 2018 alene reduserte vi matsvinnet ved våre fabrikker med 9 prosent, tilsvarende 300.000 kilo mat.

I tillegg har Nortura gjort store endringer på emballasje.

– For eksempel byttet vi ut fossil plast med bioplast på de store middagsfavorittene våre. Det grepet alene sparte klimaet for 387 tonn CO2-ekvivalenter tilsvarende 3000 flyreiser tur/retur Oslo-Trondheim, sier Pedersen.

Nortura gikk nylig ut med at de skal endre emballasjen på langtidsholdbar mat, og flytte produksjonen til Varhaug.

– Dette er en investering på 50 millioner kroner og reduserer utslippene fra emballasjen med inntil 80 prosent sammenlignet med dagens emballasje, sier Pedersen.

LES OGSÅ: Derfor ser Equinor grønt: – Verden trenger det

Solceller og vindmøller

Grieg Seafood har satt et klimamål for egne operasjoner, med mål om utslippskutt på 30 prosent per kilo innen 2030, med 2017 som basisår.

– Det oppnås i hovedsak gjennom elektrifisering av sjøanleggene våre, samt hybridpakker med vindmøller, solceller og batteri på anleggene som er for langt fra land til at vi kan få landstrøm ut dit, sier Liv Marit Årseth, Samfunnskontakt for Grieg Seafood, til RA.

Årseth forklarer at laks som mat har i utgangspunktet et lavt klimaavtrykk sammenlignet med annen proteinproduksjon, men det er likevel er en del man kan ta tak i.

– Store deler av de samlede utslippene kommer nok fra produksjonen av fôr og transporten av dette. Her samarbeider vi med andre lakseprodusenter og våre fôrleverandører for bedre løsninger. Transport av fisken er også et område hvor vi tenker utslippene kan reduseres. Vi jobber med nye måter å sikre kvaliteten på fisken fram til forbruker uten bruk av like mye is som har vært vanlig til nå. Dersom vi sender mer fisk med mindre plasskrevende emballasje vil det kunne få stor effekt, sier Årseth.

Mer fra Dagsavisen