Slik skal kvinneandelen økes

En kompleks problemstilling har som regel mer enn ett svar, men én ting er alle enige om:

Andelen kvinnelige trenere og ledere må økes både for å få opp kjønnsbalansen, men også for å få dem til å bli.

Krystallklar idrettspresident

Idrettspresident Tom Tvedt er krystallklar på at det skal være kjønnsbalanse i norsk idrett, og det er noe Norges Idrettsforbund (NIF) jobber med og har på agendaen hver dag.

– Vår oppgave som idrettsorganisasjon er å påse at både gutter og jenter forblir lengst mulig i idretten. Gutter og jenter skal være likestilte, og det er ingen særforbund eller idrettslag som skal legge mer vekt på gutter enn jenter, eller omvendt, sier Tom Tvedt til RA.

I dag er ikke dét situasjonen. Kvinner står for 41 prosent av medlemsmassen i NIF.

– Vi er på rett vei. Kvinneandelen er økende. Men vi må forske mer på kvinneidrett og frafall, slik at vi kan vite mer nøyaktig hva som kreves. Det å øke kvinneandelen er noe vi jobber systematisk med. Vi må fortsette arbeidet med å få inn både flere kvinnelige trenere og ledere. Gjennom det er jeg også sikker på at vi får med flere aktive jenter og kvinner. Dette gjør vi, ikke fordi vi er nødt til å ha med kvinnene, men fordi vi blir sterkere av å ha med kvinner, sier idrettspresidenten.

Idrettspresident Tom Tvedt. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

Lett å si, vanskelig å gjøre

– Det er lett å si at en ønsker kjønnsbalanse, men å gjennomføre tiltak for å bedre kjønnsbalansen er ganske vanskelig. Den er blitt bedre i norsk idrett og samfunnet generelt, men målet for oss er å bidra til at den utviklingen går enda raskere enn den gjør. Det gjør vi gjennom økt bevissthet i de ulike organisasjonsnivåene, og ved å komme med innspill til hva en kan gjøre, sier Håvard B. Øvregård.

Han er rådgiver for verdiarbeid i NIF, og jobber spesielt med å få bedre kjønnsbalanse på alle nivå i idretten

– Det er veldig mange faktorer som spiller inn, og mange faktorer som ligger utenfor det vi i NIF kan gjøre noe med. Det vi KAN gjøre noe med, det er å fortsette arbeidet med å få flere kvinnelige ledere og trenere inn i idretten. For mange jenter og kvinner kan det å ha en trener som også er kvinne være avgjørende for om du fortsetter å satse innenfor idretten din eller ikke, og hvis du har en kvinnelig trener er det også enklere å tenke seg at en selv som kvinne kan velge å bli trener en dag, sier Øvregård og fortsetter

– Det vi ser i dag er at gutter og menn i hovedsak blir trent av menn, men at jenter og kvinner også i stor grad blir trent av menn. Det er en stor kjønnsubalanse blant trenere og fortsatt er det dessverre slik at det hadde skapt overskrifter om vi fikk en kvinnelig trener i herrefotballen, mens mannlige trenere i kvinnefotballen er normen, forteller Øvregård.

Kraftig ubalanse

I en undersøkelse blant særforbundene fra oktober 2017 ble alle særforbundene spurt om kjønnsbalanse blant ansatte, trenere og ledere samt tiltak som gjøres i deres særforbund.

– Det å ha en oversikt over tall og et statistikkgrunnlag er noe av de viktigste vi kan gjøre. Da vet vi mer om situasjonen i særforbundene og idretten som sådan, og det danner et grunnlag for igangsetting av strategier og tiltak for å fremme kjønnsbalansen, sier Øvregård.

Blant tiltakene NIF har gjort er å lage et kjønnsbarometer, som er et rapportsystem som gjør det mulig å trekke ut kjønn på styreledernivå.

– På ledersiden er 76 prosent av styrelederne innen idretten menn, og den samme ubalansen finner vi på trenersiden. Den blir bare større jo høyere opp i systemet du kommer. I 2016 var for eksempel bare 18 prosent av landslagstrenerne kvinner, sier han.

Håkon Øvregård i Norges idrettsforbund. Foto: NIF

Øvregård sier de oppfordrer særforbundene som sliter med kjønnsbalansen til å gjennomføre tiltak for å styrke satsingen på rekrutteringen av kvinner, for å sikre en bærekraftig posisjon for idretten.

– På ledersiden har vi et mentorprogram for kvinnelige ledere, vi har undersøkt hvordan man jobber i næringslivet med å rekruttere kvinner til lederstillinger, vi har snakket med både Arbeiderpartiets og Høyres kvinnenettverk, og vi har gjennomført erfaringsutveksling mellom de ulike særforbundene der de forteller om deres tiltak, sier han.

LES OGSÅ: Kvinner i idretten – Del 4:

[ Det er gutta som er mest i mediene ]

Ikke tiltak for flere kvinner

Likevel slår likestillingsrapporten fast at omtrent to-tredjedeler av særforbundene ikke har igangsatt, videreført eller gjennomført tiltak for å få flere kvinnelige ledere.

Blant Norges 54 særforbund, er det 19 som har igangsatt, videreført eller gjennomført tiltak.

13 av de 19 har gjennomført kun ett tiltak.

– Det er vanskelig å ha kjønn som avgjørende faktor i valg av en lederstilling, men det vi har muligheten til å påvirke er antallet kandidater og jobbe aktivt med å utdanne flere kvinnelige ledere slik at det faktisk vil være kandidater av begge kjønn. På samme måte kan vi stimulere kvinnelige trenere til å ta trenerkurs og videreutdanning slik at de får større ansvar på et høyere nivå, sier Øvregård.

LES OGSÅ: Kvinner i idretten – Del 1: Hvor er de nye kvinneheltene?

LES OGSÅ: Kvinner i idretten – Del 2: Profilenes råd til neste generasjon

LES OGSÅ: Kvinner i idretten – Del 4: Det er gutta som er mest i mediene