Stavanger

Slik rammer kuttene i Stavanger-skolene

FAU-ene og driftsstyrene melder om færre lærere og mindre spesialundervisning, men skolesjef Jørn Pedersen vil ikke rope «krise».

FAU- og driftsskoleledere i 24 Stavanger-skoler meldte allerede i høst om kutt i stillinger, kutt i spesialundervisning og tilpasset opplæring, lite til kjøp materiell, slitne lærere og færre vikarer.

Kommunalt foreldreutvalg (KFU) har samlet meldingene i en oversikt. Siden den gang har bystyret kuttet mer, men skolesjef Jørn Pedersen vil ikke rope «krise».

– Forhold i KFU-oversikten endrer seg i løpet av året, og tilbakemeldingene er hentet fra 24 av totalt over 40 skoler. Men: I Stavanger har vi kuttet i deler av drift og arbeid på ulike skoler, så jeg har ingen grunn til å tvile på oversikten. Vi har redusert, og det må gå ut over noe, sier skolesjef Jørn Pedersen i Stavanger kommune.

Han ser at kuttene merkes.

– Tilbud som bibliotek og leirskole er viktige og gode, er kjekt og skaper variasjon. Og ja, på sikt får vi noe færre lærere, men vi prøver å skjerme kjernearbeidet: Å gi elevene god læring, sier skolesjefen.

Ifølge Pedersen greide skolene seg med fjorårets rammer.

– Samlet ble det brukt 1,36 milliarder kroner på skole og SFO i Stavanger-skolene i 2015. Overforbruket var på 2,2 millioner kroner, altså rundt 2 promille. Skolene er flinke på pengebruken, og rektorene involverer personalet og foreldrene. Sluttresultatet viser at Stavanger-skolene klarer dette, sier Pedersen.

Slår Oslo, ikke Sandnes

Han viser til at det er flere lærere per i elev i Stavanger-skolen enn i Bergen, Kristiansand, Oslo og Bærum, mens Trondheim og Sandnes har flere lærere per elev enn Stavanger.

– I 2015 var det en lærertetthet på 18,6 (elever per lærerårsverk) i Stavanger. I Oslo var det 20,5, sier Pedersen.

Han peker på at Stavanger-skolene fremdeles ligger godt over landsgjennomsnittet når det gjelder resultater på nasjonale prøver.

– Stavanger-skolen er veldrevet, og det er generelt trygt og godt for elevene, men bak slike tall vil det være enkeltelever som trenger mer oppbakking, sier Pedersen.

Det merkes på antall voksne hoder på skole nå.

– Når rammene kuttes, blir det mer og mer krevende å sikre lærertettheten. Vi har uansett en fordel i Stavanger, vi har et godt læringsmiljø, selv om rektorene gir tilbakemeldinger til meg på at situasjonen kjennes ute i de enkelte skolene.

– Og sier til deg det de ikke kan si høyt i avisene: At det nærmer seg det minstemålet som lovverket setter?

– På noen områder må vi i alle fall begynne å se nøye på dette, men vi går ikke på kompromiss med lovligheten.

– Er vi på det nivået at lærerne kommer i et dilemma mellom å holde resultatene og nivået på undervisningen og å følge opp elever som har større utfordringer?

– Det tror jeg ikke. Vi bruker ikke enkeltresultater mot lærerne, sier Pedersen.

Pedersen viser til at Stavanger har høy skatteinngang per innbygger og bruker mer per elev enn snittet av landets kommuner.

– Vi har ikke skåret ned til beinet, og har slik sett en fordel. Det skal også satses mye på å øke kompetansen hos lærerne. Politikerne har vedtatt videreutdanning til 100 lærere. Igjen: Stavanger-skolen er veldrevet.

58 færre årsverk

Lærerkuttene i Stavanger har ført til at det 57,8 årsverk mindre i 2015/2016 enn det var i fjor. Halvparten er undervisningsstillinger, halvparten til ledelse, administrasjon og andre personalfunksjoner.

– Resultatet av kutt på disse områdene er?

– Det blir utført færre støtteoppgaver, for eksempel brev til foreldrene, oppdatering av planer, vedlikehold, oppdatering av nettsider. Lærerne vil merke at det blir gjort mindre av slike ting, ja.

– Det er vel også illustrerende at for eksempel skoler må få donert projektorer fra foreldre?

– Vel, driftsbudsjettet på de fleste skoler er på flere titall millioner, så jeg vil ikke melde om krise fordi skoler mottar et par projektorer. Når det kuttes, må det brukes mer til kjernevirksomheten: Lærere. Dugnad og medvirkning fra foreldrene er en del av skoledriften, sier Pedersen.

KFU bekymret

KFU er bekymret for store klasser og for få lærere.

– Noe forskning viser at klassestørrelse ikke har stor betydning for elevens læring, men mange forskningsresultater viser at det er viktig for den enkelte elevs læring å bli sett, få tilpasset opplæring og ha kvalifisert undervisningspersonell, sier leder Ingunn Rimereit i Kommunalt Foreldreutvalg (KFU) til RA.

KFU hentet inn oversikt fra FAU og driftsstyrene etter store kuttforslag i høst.

– Vi var bekymret. Elevene har bare ett skoleløp, og får ingen ny mulighet. Hvis vi svikter i denne perioden, så får det konsekvenser for eleven og for samfunnet, for eksempel i forhold til senere læring, og dersom eleven dropper ut av skolegangen. Sparing nå kan også bli svært dyrt for samfunnet senere, sier lederen.

Frykter ringvirkninger

Hun peker på at sparing ett sted slår ut negativt for andre.

– Nok helsesøstre og pedagogisk-psykologisk helsetjeneste er viktig. Dersom det ikke er nok ressurser her, betyr det at lærerne kan måtte bruke mer av sin tid på å følge opp elever med ekstra utfordringer, og får dermed mindre til ren undervisning, sier hun.

KFU er opptatt av at det nok lærere, og kvalifiserte lærere.

– Det er viktig for den videre utviklingen å sette inn gode tiltak tidlig, med god, tilpasset opplæring i de første skoleårene, sier Rimereit.

Styrking i småskolen

Hun vil ikke konkludere med hvordan situasjonen er ute i skolene per mars 2016.

– Opplysningene fra FAU-ledere og driftsstyrene er innhentet fra skolene tidlig høst 2015. Skolene har nå fått tildelt budsjett for 2016, blant annet med penger til styrking av de laveste trinnene. Vi vet lite om hvordan årets budsjett påvirker driften. Men vi har fått tilbakemeldinger om bekymring i skolene, sier lederen.

Opp på ny etter tertialrapport

I mai får politikerne nye tall fra årets fire første måneder, og Rimereit advarer mot kutt når tertialrapporten legges fram.
– Da har skolene allerede foretatt ansettelser, de kan ha foretatt investeringer og andre disponeringer. Kutt midt i året vil bli vanskeligere, sier hun.

Hun melder om god dialog mellom KFU og politikerne.

– Jeg opplever at politikerne prioriterer skolen, hvis vi ser det i sammenheng med sviktende inntekter for kommunene, sier KFU-lederen.

Mer fra Dagsavisen