Nyheter

Slik er livet på gata for Irina (33)

For tredje år på rad sitter Irina (33) på gata i Stavanger. Ikke fordi hun vil, men for å tjene penger til barna sine, så de kan gå på skole og slippe å ende opp som henne.

Høsten 2014 reiste Irina og mannen fra byen Târgu Jiu i Romania til Stavanger for første gang. Siden da har Irina tilbrakt tre måneder hvert år på gata i Stavanger. Selv om det er vondt å forlate barna, har hun ikke andre valg. Målet er å tjene penger for å sikre barna skolegang i hjemlandet.

– Jeg vil ikke at barna mine skal ende opp som meg. Det er derfor jeg sitter her – for å tjene penger så de kan lese bøker, gå på skolen og bli vellykkede, sier Irina, som selv sluttet på skolen etter 5. klasse, fordi foreldrene hadde dårlig råd.

I Romania er skolen gratis, men bøker, transport og mat koster, og barnetrygden på 170 kroner i måneden strekker ikke til. Mannen hennes har hatt flere ulike småjobber, men heller ikke det er nok til å holde familien gående.

Flere smil i Norge

For å tjene penger selger Irina hjemmestrikkede klær, og på en vanlig dag tjener hun et par hundre kroner ved å sitte i Laugmannsgata fra klokken 09.00 til rundt klokken 18.00.

Selv om det ikke er mye penger, sier hun seg fornøyd med det. For selv om ikke alle handler av Irina, forteller hun at mange smiler til henne, og at barn ofte stopper opp for å beundre de fargerike klærne hun selger.

– Det gjør meg glad når barn stopper opp og smiler, sier hun, og forteller at det er den største forskjellen på Norge og Romania.

– Folk, og spesielt barn, smiler mer i Norge. I Romania er det få barn som smiler. De gråter, fordi de ikke har det de trenger, sier Irina.

Vil ikke miste barna

Hun savner sine egne barn, men hun vet de har det bra sammen med besteforeldrene i Romania. Datteren på seks år har til og med begynt å lære seg engelsk. Irina ville aller helst hatt de sammen med seg i Norge, men hun vet at det ikke går med tanke på hvordan situasjonen hennes er nå.

– Jeg og mannen min bor i bilen, og du kan ikke bo med barn i bil. Da blir de tatt fra oss, og det vil jeg selvfølgelig ikke, sier Irina, og gjentar at hun ikke ønsker dette livet for sine egne barn.

– Det er et tungt og hardt liv. Jeg vil ikke sitte på gata, men jeg har ikke noe valg.

Én sesong av gangen

For en rumensk kvinne som verken snakker norsk eller engelsk, og kun har fem år med skolegang, kan det være vanskelig å få seg jobb. Irina sier hun tar det hun får, hvis noen er villig til å gi henne en sjanse.

– Jeg vil gjerne jobbe, men så langt har ingen gitt meg anledning til å prøve. Ingen har gitt meg en sjanse, sier Irina, som forteller at det også er dårlig med jobber i hjemtraktene, etter at all fabrikkvirksomhet ble lagt ned.

Irina håper at hun en dag kan få seg en jobb, kjøpe hus og ta med barna til Norge.

Fram til det skjer må hun ta én sesong av gangen. I første omgang gleder hun seg til å dra hjem til jul.

– Det blir fint. Vi har til og med kjøpt et juletre vi skal ta med oss, sier hun.

Mer fra Dagsavisen