Sandnes-ordfører Stanley Wirak er klar på at tidene er trange, og mener posisjonen er forsiktige i anslagene, men legger likevel inn 10 millioner mer enn Rådmannen i 2018, 10 millioner mer i 2019 og 20 millioner mer i 2020.

Slik blir Sandnes-budsjettet: Nei til næringsskatt, gir til leirskole

Sandnes-flertallet sier nei til næringsskatt, øker skatteanslag, vil gi leirskole og tar opp risikolån.

Ap, Frp og Sp i Sandnes endrer disse punktene i forhold til Rådmannens forslag til økonomiplan: 2,1 millioner kroner ekstra til skolene, samme sum som leirskolen Rådmannen kutter, men skolene rår fritt om pengene eventuelt brukes til for eksempel lærerstillinger i stedet. Flertallet legger også inn 7,5 millioner kroner ekstra årlig til tidlig innsats i skolen. Samtidig er det klart at Sandnes-skolene uansett må belage seg på kutt, som rådmannen har varslet.

– Vi har en god skole i Sandnes, og bruker godt med penger her, og hadde vi hatt mer penger, skulle vi brukt mer, oppsummerte ordfører Stanley Wirak da partiene la fram sitt forslag til budsjett.

Partiene vil bruke 200.000 kroner til å markedsføre byens egne barnehager for å få innbyggerne til å bruke dem, ikke i andre kommuner, og håper å spare 13 millioner kroner over fire år.

Nei til næringsskatt

Partiene sier også nei til å innføre eiendomsskatt for næringseiendommer, som kunne gitt kommunen 30 millioner kroner årlig. I 2017 slipper man da en taksering av eiendommene, kalkulert til 10 millioner i 2017.

Risikolån

Partiene legger også opp til å spare 38 millioner over fire år i renteutgifter ved å ta opp mer lån i sertifikatmarkedet.

– Vi har tjent mye penger på dette allerede, men vi tar kanskje litt mer risiko, sier Wirak.

Fagfolk har for øvrig advart mot sertifikatgjeld, og meldingen om at Sandnes og Ullensaker kommune forrige vinter reduserte sin kortsiktige gjeld ble mottatt med glede hos fagøkonomer.

– Det er utrolig hyggelig å høre at de har tatt til vettet, ikke minst i lys av at den økonomiske situasjonen i Norge stadig forverres, sa finansprofessor ved Norges Handelshøyskole, Thore Johnsen, til NRK den gang.

Skaarlia-nei

I Skaarlia, der kommunens eget tomteselskap har solgt eiendommer med løfte om skole ferdig i 2017, har verken Rådmannen eller flertallet funnet plass til.

– Det skulle aldri vært markedsført på den måten, det tar jeg full kritikk for. Men: Befolkningsveksten går ned. I forrige kvartal var det netto utflytting fra Sandnes. Vi kan ikke bygge nye skoler når det er ledig plass på naboskoler, sier Wirak, som peker på at det er bare 1,7 kilometer fra Skaarlia-tomten til Iglemyr skole.

– Bare driftsutgiftene på Skaarlia vil være 25 millioner kroner, sier Wirak.

– Donald-penger

Donald-penger, oppsummerer Høyres gruppeleder etter at posisjonen øker Rådmannens rammer.

Opposisjonen reagerer på posisjonens skatteanslag er 40 millioner kroner høyere enn Rådmannens forslag.

– Donald-penger. Vi har ikke mistillit til Rådmannen. Vi er ett bo- og arbeidsmarked, og for eksempel i Sola tør posisjonen ikkeå  øke rammene, sier gruppeleder Thor Magne Seland (H).

– Posisjonen setter faglige råd til side. Jeg har vært med i Sandnes-politikken i ni år, og Rådmannens rammer er aldri blitt endret, med unntak av i 2012, da posisjon og opposisjon var enige om det. Nå sammenlignes ikke epler og epler, sier partifelle Kenny Rettore.

 

 

Flertallspartienes andre endringer fra Rådmannens økonomiplan:

  •  Ny sentrumsskole utgår.
  •  Nytt bo- og aktivitetssenter utgår. Dagens BOASer skal utvides.
  • Gang og sykkelvei til nytt rulleskianlegget i Melshei utgår.
  • Redusert egenandel trygghetsalarm for de med under G2 i inntekt.
  • Kutt i kurs, reiser og seminarer: 5 mill. årlig
  • Nytt lysanlegg ved Gisketjørn utgår. Sparer 1 million.
  • 1 mill. mer til trafikksikkerhetstiltak.
  • Salg av kommunale småtomter: 17 millioner over 4 år
  • Kutt for kontrollutvalget: 500.000 kroner