Nyheter

Skolesjefen tar med FAU-innspill til politikerne

Skolesjefen i Stavanger merker seg innspill fra FAU-ledere.

Skolesjef Jørn Pedersen har lagt på bordet en foreløpig oversikt over økonomiske utslagene etter Stavanger-politikernes nye fordelingsmodell, og merker seg protestene fra FAU-ledere på Storhaug, i Hillevåg og i Kvernevik.

– Tilbakemeldingene fra FAU-representantene er elementer vi må ta i betraktning når saken tas opp til politisk behandling igjen til høsten. Det er svært bra at FAU-representanter samarbeider og kommer med innspill på tvers av skolene. Det er ikke sikkert at vi blir 100 prosent enige med FAU-representantene, men vi tar med oss innspillene videre, sier Pedersen til RA.

LES OGSÅ: FAU i fem skoler «svært bekymret» etter millionkutt

– Rammene ligger fast

Han understreker at de totale rammene til Stavanger-skolene ikke har sunket fra i fjor til i år.

– Reaksjonene fra FAU på de fem skolene viser uansett at det trengs mer penger til elever som ikke har norsk som morsmål?

– Rammene politikerne har satt ligger fast. Hvis det skal skje endringer, må det skje ved omprioriteringer i skolebudsjettet, sier skolesjefen.

LES OGSÅ: Dag Mossige (Ap): – Advarte mot dette i vinter

– Forenkling

Han mener omleggingen er en forenkling av systemet.

– Det som er viktig når penger skal fordeles, er at pengene kanaliseres til de elevene som trenger det mest. Den tidligere fordelingsmodellene var basert på en rekke faktorer, og var vanskelige å administrere for skolene. Systemet ga også utfordringer til små skoler i Stavanger, som fikk betydelig dårligere finansiering enn de nok burde hatt, sier Pedersen.

Han framholder at dårlig score i levekårsundersøkelsen i enkelte bydeler ikke gir hele bildet av situasjonen.

– Tidligere er kommunens store levekårsundersøkelse for de ulike bydelene brukt som grunnlag for fordeling av penger. Stavanger har ikke en samlet befolkning med dårlig økonomi og mange minoritetsspråklige i noen bydeler, som noen andre norske storbyer har. Stavanger har langt mer en lappeteppestruktur, med levekårsutfordringer i alle bydelene, sier Pedersen.

Levekårsundersøkelsene tar for seg en rekke ulike forhold.

– Utgangspunktet med den store, overordnede levekårsundersøkelsen fra Stavanger kommune viser ikke bare hvordan situasjonen er for beboere med barn i skolen. Et ektepar i 60-årene med god økonomi vil telle i levekårsundersøkelsen, det samme vil personer med dårlig økonomi og uten barn. Slik sett fanger ikke den undersøkelsen bare opp situasjonen for elevene og familiene deres, sier Pedersen.

LES OGSÅ: Vil ta opp saken i september

Mer fra Dagsavisen