Nyheter

Skjebnedøgn for Theresa May

Statsminister Theresa Mays skjebne kan bli avgjort innen kort tid idet hun kan blir forsøkt kastet av partifeller. Her er svar på sentrale spørsmål på hva som kan skje i brexit-prosessen.

Om mange nok av hennes partifeller ønsker det kan det bli stemt over Theresa Mays lederskap innen kort tid: Faren for mistillitsvotum i eget parti henger over henne.

Etter gjentatte slag de siste par døgn så May fredag imidlertid ut til å ha sikret seg en viktig støtte: Den sentrale konservative politikeren Michael Gove besluttet at han ikke ville trekke seg som miljøminister.

BLIR: Miljøminister Michael Gove ser ut til å ha foreløpig bestemt seg for å bli i Mays regjering. 	FOTO: NTB SCANPIX

Michael Gove. Foto: NTB scanpix

Gove ble tilbudt jobben som brexit-minister etter at Dominic Raab trakk seg i en dramatisk utvikling torsdag, der flere andre regjeringsmedlemmer også trakk seg. Gove ville ta jobben kun dersom han kan reforhandle avtalen, noe May har avvist. Stephen Barclay blir i stedet brexit-minister, skriver NTB.

Mays umiddelbare skjebne er bare ett av flere usikkerhetsmomenter i kaoset i britisk poltikk for øyeblikket. Her er noen av de viktigste spørsmålene:

Hva må til for at May blir kastet av sine egne?

Fredag ble det meldt at et mistillitsvotum var på trappene.

For at det skal holdes et mistillitsvotum i Det konservative partiet over Theresa May som partileder må 15 prosent av partiets parlamentsmedlemmer levere brev der de ber om dette til den såkalte 1922-komiteen, ledet av Sir Graham Brady. Partiet har i dag 315 parlamentsmedlemmer, som betyr at minst 48 må ha levert et slikt brev for at det skal holdes en avstemning.

LEDER AN: Jacob Rees-Mogg leder an kampen mot May i det konservative partiet. FOTO: NTB SCANPIX

Jacob Rees-Mogg. Foto: NTB scanpix

Flere konservative parlamentsmedlemmer har levert inn brev. I front for dette står Jacob Rees-Mogg, som er sterk brexit-tilhenger og leder den såkalte ERG-gruppen bestående av en utvalg konservative parlamentsmedlemmer. Inntil det er offentliggjort er det kun Sir Graham Brady som kjenner antallet brev som er kommet inn.

Hvordan foregår mistillitsvotumet?

Dersom minst 48 har bedt om det, kunngjør 1922-komiteen at en avstemning skal holdes. Den skal da holdes så raskt som mulig på en dato som komiteen bestemmer.

I et mistillitsvotum er det de konservative parlamentsmedlemmene som stemmer. Om over halvparten støtter May, blir hun sittende, og da kan det ikke stilles mistillitsvotum mot henne de neste 12 månedene.

Om derimot over halvparten stemmer for mistillit overfor May, må hun gå av som partileder. Da vil det bli en lederkamp i partiet, der May ikke kan stille. Den som tar over som leder blir også statsminister, og det holdes ikke nødvendigvis nyvalg.

Kommer May til å trekke seg?

Ikke frivillig, ifølge henne selv.

Statsministeren sier hun vil gjøre alt hun kan for å få avtalen gjennom.

– Skal jeg ta dette i land? Ja, sa statsministeren torsdag.

Hun må nå gjøre alt hun kan for å selge denne avtalen til både folket og parlamentspolitikerne. Hennes hovedbudskap er at den leverer det folket vil ha. Hun sier at den blant annet betyr «en slutt på fri EU-immigrasjon, gir oss tilbake kontrollen over penger og lover, beskytter arbeidsplasser, sikkerhet og unionen».

– Jeg mener, med hver fiber i meg, at retningen jeg har staket ut er den riktige for landet og for hele vårt folk.

– Lederskap er å ta de riktige beslutningene, ikke de enkle, sa May. Hun sier hun alltid har satt landet interesse først, ikke partiets eller seg selv.

NB: Theresa May støttet selv «remain»-siden i folkeavstemningen i 2016, altså de som ville bli i EU.

Hva er kjøreplanen nå?

Planen er et EU-toppmøte 25. november, der medlemmene ventes å godkjenne utmeldingsavtalen. Deretter går kampen til det britiske parlamentet, som tidlig i desember skal stemme over den.

Dersom flertallet stemmer for avtalen, går avtalen videre til godkjenning i de andre EU-landene, og det går mot den planlagte utmelding 29. mars.

Om avtalen derimot ikke får flertall i Underhuset parlamentet, har May 21 dager på seg til å komme med en ny plan.

Hva må til for å få avtalen godkjent?

Avtalen må støttes av minst halvparten av representantene som avgir stemmer. Underhuset har 650 medlemmer. Av disse er en «speaker» og tre personer under ham, som ikke stemmer. Det nordirske partiet Sinn Féin har sju representanter som ikke møter i Underhuset. Dermed gjenstår 639 representanter som kan stemme, og dersom alle avgir stemme kreves 320 for å få avtalen igjennom. For øyeblikket ligger det ikke an til dette.

Blant dem som trolig vil stemme for avtalen er en stor gruppe av de konservative representantene, i tillegg til en del Labour-representanter som enten selv er for å gå ut av EU eller representerer valgkretser som stemte for brexit og derfor ønsker å være lojale overfor sine borgere.

Blant dem som trolig vil stemme imot er harde brexit-forkjempere i Det konservative partiet, en liten gruppe konservative pro-EU-representanter, et stort flertall av Labour-representantene samt de mindre partiene som Det skotske nasjonalistpartiet (SNP), walisiske Plaid Cymru, nordirske DUP, Liberaldemokratene og De Grønne.

Hva er alternativene dersom den ikke blir godkjent?

1) Landet kan gå ut av EU uten en avtale med EU. Dette er en løsning kun de harde brexit-forkjemperne ønsker.

2) Det kan bli en reforhandling av avtalen. Det er vanskelig å se for seg May gjøre nye forsøk på dette, hun har vært klar på at det er denne avtalen eller ingen. Også EU har avvist tanken på nye runder.

3) Det kan holdes et nytt valg. Dette utfallet regnes ikke som veldig sannsynlig.

4) Det kan bli en ny folkeavstemning om avtalen.

Hvor aktuelt er det med en ny folkeavstemning?

Det ser mer aktuelt ut enn noen gang, selv om det fortsatt er mange hindre i veien for det. For at det skal skje, må det være mulig å legge inn tillegg/justeringer i den såkalte «meaningful vote», avstemningen parlamentet er lovet. Labour har sagt at dersom avtalen ikke blir godkjent, ønsker partiet et nytt valg, og dersom dette ikke er mulig, en ny folkeavstemning. For øyeblikket er det usikkert om et flertall i Underhuset vil gå inn for en ny folkeavstemning.

Les også: Disse kan velte brexit-avtalen

Mer fra Dagsavisen