Skal hjelpe i stedet for å kritisere

Hvem: Lars Fisketjøn (36)

* Redaksjonsleder i Gjesdalbuen og lokalfotballekspert.

* Blir ny klubbutvikler i NFF Rogaland. Tidligere journalist i RA og Aftenbladet. Har drevet fotballblogg. Gift og to barn.

– Du blir nå ny klubbutvikler i NFF Rogaland. Hva innebærer en slik jobb?
– En kombinasjon. Jeg skal skape god relasjon mellom NFF, medlemmer og klubbene. Men i hovedsak å skape en best mulig fotballhverdag for flest mulig mennesker.

– Er det helt slutt på sterke meninger om lokalfotball?
– Tja. Det kan vel være. I alle fall utad. Man kan mene internt. Og man må mene mot klubbene. Men jeg er neppe tjent med å snakke ned klubbene utad.

– Hvor mye vanskeligere blir det å mene på innsiden enn utsiden?
– Det er kjempelett å sitte på utsiden å mene uansett hva det gjelder. I NFF blir det spennende oppgaver. Men også utfordringer. Nå tar jeg meg selv i å svare vanvittig kjedelig. Jeg merker at jeg er i gang med jobben. Det kan du sitere meg på!

– Må du slipes av litt i kantene her?
– Ja. Men litt av grunnen til at jeg har tatt denne jobben er at det er utrolig mange gode historier fra grasrota i fotballen vi i media ikke fanger eller prioriterer. Min jobb er å få de fram.

– Du skulle aldri slutte som journalist?
– Det var et veldig spennende tilbud. Jeg har hatt en dialog med NFF Rogaland i flere måneder. Kanskje det finnes et liv på utsiden av deadlines og klikkjag? Jeg vil savne journalistikken. Spesielt sporten. Men å få jobbe med fotball på heltid er en drøm. Selv om jeg har skrevet mye om voksne brenner jeg for å legge til rette for barn, unge – og deres aktivitet.

– Hvilken bok har betydd mest?
– De bøkene som har gitt meg mest glede er Harry Hole-bøkene fra Jo Nesbø. Betydningen kan diskuteres, men de har gitt meg mange avslappende timer med god underholdning.

– Hva gjør deg lykkelig?
– En god fotballkamp med atmosfære rundt. To lag som virkelig vil vinne. At en ser at det betyr noe.

– Din barndomshelt?
– Anja Andersen. Sinnssyk vinnerlyst. Så mye bedre enn konkurrentene.

– Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg blir fryktelig skrøyden i godt lag. Så snakker jeg altfor høyt og for mye.

– Hva gjør du når du skeier ut?
– Jeg kan ikke svare ærlig på det. Ikke i den rollen jeg har nå. Du skulle ringt for tre dager siden! Da sier jeg til kone og unger at jeg skal ned på butikken en tur. Så kjøper jeg en is og en cola. Setter meg alene og puster ut, mens jeg later som jeg handler.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?
– At alle barn skal ha de samme rettighetene. Den viktigste av en rekke saker vi som samfunn må ta tak i.

– Er det noe du angrer på?
– Så stor er ikke den spalten din! Jeg angrer på at jeg en maidag i russetiden i 2001 satte skammelig mye penger på at Brann skulle slå Bryne på hjemmebane. Bryne vant 4–3. Det var DEN russetiden.

– Hvem ville du stått fast i heis med?
– Jeg må tenke to sekunder. Hold linjen... Jo! Jeg har det! Paolo Di Canio. Jeg var vanvittig stor fan av ham i West Ham. Så har jeg forstått at han har grumsete holdninger på flere saker. Jeg vil finne ut hvor han står i forhold til menneskers likeverd.