Sjekk her om du er blant fjorårets lønnsvinnere

Av Birgitte Iversen og Bibiana Dahle Piene (NTB)

Ansatte i finans og varehandel ble lønnsvinnerne i fjor. De fleste fikk en lønnsvekst på rundt 2,5 prosent i fjor, mens ansatte i varehandelen fikk 3 prosent og i finans 3,8 prosent lønnsøkning.

Det viser ferske tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), som ble lagt fram av utvalgets leder Ådne Cappelen mandag.

Nøkkeltallene for fjorårets lønns- og prisvekst fra TBU danner grunnlaget for årets lønnsoppgjør.

Ifølge TBU var lønnsveksten på 2,5 prosent i gjennomsnitt i fjor. Ansatte i staten fikk en lønnsvekst på 2,3 prosent, mens veksten var 2,5 prosent i kommunene. Lederlønningene har hatt en vekst omtrent på snittet.

Det betyr at lønnsmottakere med årslønn og en lønnsvekst på snittet, har fått en vekst i reallønn på 0,9 prosent etter skatt.

Lønnsoverhenget til 2018, som vil si ettervirkningene av forrige lønnsoppgjør, er foreløpig beregnet til 1,1 prosent i industrien samlet i NHO-området. For de største forhandlingsområdene varierer anslagene fra 0,6 til 1,4 prosent.

– Veksten var som ventet. Når vi treffer så bra, samtidig som de andre store forhandlingsområdene følger opp, viser det at frontfagsmodellen fungerer som den skal, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, i en kommentar.

Nye grupper inn i varehandelen

Gruppene som fikk aller best lønnsutvikling i fjor, var finansbransjen med en vekst på 3, 8 prosent og varehandelen med 3 prosent. For administrerende direktører i finans- og forsikringsbransjen økte lønnen med hele 5,8 prosent i fjor. Cappelen sier han ikke har en god forklaring på hvorfor bank – og finansnæringen drar fra de andre gruppene.

Lønnsveksten i varehandelen mener han kan forklares med strukturelle endringer i bransjen.

– Man har gått ned i antall butikkansatte og fått mer av en annen type sysselsatte knyttet til internetthandel. Det ansattes nå flere folk med høyere utdanning i varehandelen enn før knyttet til disse endringene, uttalte Cappelen.

Rapporten viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er redusert fra 2016 til 2017 innen varehandel og ansatte i kommunene, mens det for andre områder var noe økte lønnsforskjeller. I fjor utgjorde den gjennomsnittlige lønnen for kvinner 88,1 prosent av den gjennomsnittlige lønnen for menn for alle heltidsansatte. For heltids- og deltidsansatte samlet var kvinners lønn 86,7 prosent av menns lønn.

Lønnsforskjellene i befolkningen har ikke endret seg betydelig siden 2015, men forskjellene økte over tiårsperioden 2006 til 2015, oppsummerer rapporten.

Kulda gir usikkerhet

TBU anslår at konsumprisen vil vokse med rundt 2 prosent fra 2017 til 2018 mot 1,8 prosent i fjor. Det betyr at ansatte i snitt må få en lønnsøkning på over 2 prosent for å få mer penger å rutte med. NHO og Norsk Industri har allerede varslet at de mener det er rom for en reallønnsøkning i årets oppgjør.

Usikkerheten i prisvekstanslaget for 2018 er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene fremover. Særlig kulda gir stor usikkerhet, fastslo Cappelen.

– Mye kulde kan gi store overraskelser. Da vi startet i februar, hadde vi et anslag på strømprisene som vi gradvis har justert opp, for å si det sånn. Det er litt sånn Tobias i tårnet, konstaterte Cappelen.
Svakere konkurranseevne

Høyere lønnskostnadsvekst og sterkere krone bidro til at den kostnadsmessige konkurranseevnen til norsk industri, kan ha svekket seg i 2017, etter å ha styrket seg de tre foregående årene, ifølge rapporten.

Utvalget peker på at timelønnskostnadene i norsk industri har økt i fjor anslagsvis 36 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt av handelspartnerne i EU, samt at kronen har styrket seg.