Siv Jensen mener tiltakspakken har fungert. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Siv Jensen: – Pakken fungerte

Rogalandsavis

Finansminister Siv Jensen understreker overfor Klassekampen at tiltakspakken ikke er det eneste grepet regjeringen har tatt for å møte det hun kaller «det mest alvorlige oljeprisfallet på 30 år».

– I tillegg kommer resten av finanspolitikken og selvsagt også skattepolitikken, sier hun til avisa.

SE KART: Slik ble krisemilliardene fordelt

– Du har snakket om en todelt norsk økonomi. Pakken skulle særlig rettes mot Sør- og Vestlandet. Er 1,9 milliarder hit, 1,1 til andre landsdeler og 1,4 til nasjoanle potter i tråd med intensjonen? 

– Det syns jeg. Noen av satsingene må nødvendigvis bli landsdekkene. Blant annet har vi tiltak generelt mot ledige, de må treffe ledige der de er. I tillegg til at pakken var rettet mot Sør- og Vestlandet, var den også rettet mot bransjer som sliter. De er i hovedsak på Sør- og Vestlandet, men det er naturlig at midler også går til andre landsdeler også.

LES OGSÅ: Hjalp ikke tiltakspakken?

– Dovrebanen fikk 90 millioner. Den går gjennom de delene av landet som er minst oljeavhengige, og minst ledighetsrammede. Er det i tråd men planen?

– Ja, den typen prosjekter kan rekruttere arbeidskraft fra ulike deler av landet.

LES OGSÅ: – Måtte ha permittert ansatte uten tiltakspakken

Lite vil ha mer

Ledigheten har i sum gått ned med beskjedne 872 i de 64 kommunene. I 16 av dem er den høyere enn den var. I Stavangerregionen er 203 flere ledige nå. Siv Jensen mener likevel pakken har fungert godt.

– Det mest interessante funnet dere har, er at 48 av de 64 kommunene ikke har opplevd økt ledighet og at totalen går ned. Det viser at pakken har fungert godt, sier hun.

LES OGSÅ: – Tiltakspakken ikke rettet mot oljesektoren – som var helt rett

– Var den stor nok? Flere av kommunene melder at beløpene var så små at de ikke hadde effekt. Den minste, Bokn, har eksempelvis fått 24.000 kroner.

– Det er sjelden jeg støter på kommuner som ikke vil ha mer penger, sier Jensen.

– Pakke for 2017 er 4 milliarder, mot 5 i 2016. Samtidig hører vi rapporter om at sysselsettingsraten ikke har vært lavere siden 1995. Viser ikke dette at det må sterkere lut til?

– Vi ser forsiktige tegn til oppgang og stigende optimisme i andre næringer. Det er gledelig, men det er for tidlig å heise flagget. Vi må bare fortsette med det vi ser virker, sier Jensen til Klassekampen.

– Dette er ikke distriktspolitikk

Klassekampen har også kontaktet departementene som har sendt penger til andre landsdeler. Samferdselsdepartementet sier til avisa at også de har skapt stor aktivitet eksempelvis i Rogaland, selv om store beløper også gikk til Østfold og innlandet.

– Bevilgningene kom på toppen av en generell stor budsjettvekst, sier statssekretær Reynir Johannesson (FrP).

LES OGSÅ: Siv Jensens gullkort 

Selv om han ikke har en konkret liste over hvilke av veiprosjekter som direkte er tiltakspakke, mener han aktivitetsnivået eksempelvis nå er høyt. Om jernbaneprosjekter i andre landsdeler, sier han at at mye også har gått til Jærbanen og Sørlandsbanen.

– Det har vært viktig for regjeringen å sørge for sysselsetting og høyt aktivitetsnivå i hele landet, og særlig på Vestlandet, sier han.

Vår kartlegging viser at østlandbedrifter har fått store kontrakter blant annet på Sørlandsbanen. Johannesson påpeker at norske entreprenører jobber over hele landet og at firmaer fra andre regioner har også muligheten til å ansette folk lokalt.

Asylregning

Justisdepartementet, som dyttet de om lag 600 millionene fra krisepakken inn i den nasjonale asylregnignen, understreker at det ikke er spesifisert ovenfor Stortinget at disse midlene skulle rettes særlig inn mot Sørlandet og Vestlandet. 

– Det er ikke gitt føringer fra Justisdepartementet på hvor ordinære mottak skal opprettes i 2016, sier kommunikasjonsrådgiver Andreas Skjøld-Lorange.

Av Arbeids- og sosialdepartementets 589 millioner til tiltaksplassene for ledige endte 47 prosent til Sør- og Vestlandet. Statssekretær Morten Bakke understreker at Sør- og Vestlandet har fått nesten like mye som resten av landet til sammen. 

– Målet er at unge skal komme raskest mulig i opplæring og aktivitet, sier Bakke, som mener fylkene som er rammet av problemene i oljenæringen dermed er ivaretatt.

27 prosent ut av landet

Forsvarsdepartementet opplyser at de anslo at 60 prosent av de 301,5 vedlikeholdsmillionene skulle gå til norsk industri. Fasit ble om lag 73 prosent, altså gikk 27 prosent ut av landet. Underdirektør Ann Kristin Salbuvik sier det er en kjent sak at norsk industri har utenlandske underleverandører.

– Hvordan de benytter underleverandører er opp til industrien og bedriftene selv, sier hun.

Nærings- og fiskeridepartementet har inngått en rekke vedlikeholdskontrakter på forskningsfartøy, og det meste har gått til norske produsenter. Men 1 million har gått til et tysk firma og også 11,5 millioner gått til selskaper på østlandet. Tildelingene er underlagt anskaffelsesregelverket, understreker kommunikasjonsrådgiver Martine Røiseland.

– Regjeringen satser bevisst på bredt innrettede programmer. De er uten geografiske og tematiske begrensninger, med betydelig konkurranse om pengene. Vi ser at NFDs landsdekkende ordninger også er gode ordninger for Sør og Vestlandet, sier hun.

Demo2000

Olje- og energidepartementet har blant annet tildelt oljemuseet i Stavanger 30 millioner, men de store summene har gått gjennom støtteordninger som Demo2000, der vår oversikt viser at Sør- og Vestlandet har endt med drøyt 131 millioner, mens snaue 90 millioner har gått til andre landsdeler. Politisk rådgiver Elnar Holmen sier de forventet at en stor del av midlene ville ende på sørvest-kysten, noe som også har inntruffet. Men:

– Demo 2000 er ikke et distriktspolitisk tiltak med en geografisk definert målgruppe, men et brukerstyrt program for til nytte for norsk sokkel og norsk leverandørindustri, sier Holmen til Klassekampen.