Siste akt for begge to

Ilse Kramm og Ragnar Holen spiller det ene av de to parene i «Ett kyss til...», som har premiere på Intimscenen lørdag. For dem er det siste akt på Rogaland Teater.

Rogalandsavis

- Sånn er det bare. Jeg har blitt 70 år og pensjonist.

Vært her siden 1966

Ragnar Holen spiller den ene halvdelen av det aldrende paret i den britiske komedien «Ett kyss til...» som har premiere på Intimscenen lørdag.

Ilse Kramm er to år yngre og skal være på teateret ett og et halvt år til.

- Men dette blir nok den siste store rollen for meg, tror hun.

Sammen med ektemannen Ole A. Simensen kom hun til Rogaland Teater i 1970 og har vært der sammenhengende siden 1974.

Ragnar Holen har vært der enda lenger.

- Jeg kom i 1966. Jeg har riktignok vært kortere perioder på Trøndelag Teater og på Den Nationale Scene, men Rogaland Teater har vært basen i alle år.

Flytter ikke

Han kommer heller ikke til å flytte tilbake til hjembyen Bergen når tiden ved teateret er over.

- Jeg hadde tanker om det før, men når man har bodd så lenge et sted som jeg har gjort i Stavanger, er det rart med det. Det er vanskelig å bryte opp.

Ilse Kramm har heller ikke noen umiddelbare planer om å flytte tilbake til hjembyen.

- Men jeg savner Oslo. Det må jeg innrømme.

Etter mange år på scenen har de gjort seg opp noen tanker om hvordan det er å eldes som skuespiller.

Strengere krav nå

- Vi menn har stort sett godt med roller opp til vi er 50. Så blir det litt mindre av dem, sier Holen.

- Jeg er jo gift med en skuespiller her ved Rogaland Teater og ser at han har spilt veldig mange flere roller enn jeg har gjort, sier Ilse Kramm.

Hun ser også et annet moment med det å bli eldre.

- Jeg synes på mange måter at det blir vanskeligere og vanskeligere. Jeg stiller større og større krav til meg selv, sier hun.

Regissøren var skeptisk

Lørdag skal de sammen med de to unge skuespillerne John F. Brungot og Jorill Kittang ha norgespremiere på Chris Chibnalls «Ett kyss til...», som hadde urpremiere i London i 2001 og har vunnet flere priser.

Det gjorde at regissør Ruar Hodne ikke tente umiddelbart da teatersjef Ingjerd Egeberg ville engasjere ham.

- Jeg var skeptisk før jeg hadde lest det, for å oversette en suksess fra London til norsk kontekst lykkes ikke alltid. I beste fall.

Men han lot seg overbevise da han hadde fått lest manus.

- Da takket jeg umiddelbart ja, sier han.

Handler om det viktigste

- Det slipper ikke taket i deg, for det handler om det aller viktigste, livet og døden, sier teatersjef Ingjerd Egeberg.

Og hun hadde en baktanke med de to veteranene som spiller det eldste paret.

- Slike roller vokser ikke på trær. Det ville være våre eldste skuespillere verdig, mener hun.

For den unge regissøren Runar Hodne var det også en utfordring å få to generasjoner å instruere.

- Det ble et spørsmål om hvordan vi kunne bruke erfaringen til Ilse og Ragnar, min egen erfaring, og erfaringen til John og Jorill. To av dem har hatt et langt liv på teateret, de to andre har jeg gått på skolen med, sier han.