Skuespiller Mareike Wang og forfatter og teaterregissør Tore Renberg er 6. mai klare for urpremieren til stykket "Indianeren" på Rogaland Teater. Foto: Ingvild Wathne Johnsen

Sensommer i Renbergs villa-land

Lørdag blir det urpremiere på Tore Renbergs teaterstykke «Indianeren», men forfatteren sliter ikke med å holde nervene i sjakk.

– Siden dette stykket er et lite mysteriedrama, vil jeg ikke røpe for mye. Man skal ikke vite fra begynnelsen hvordan tingene henger i hop, sier forfatter og teaterregissør, Tore Renberg til RA.
Lørdag har stykket hans, «Indianeren», urpremiere på Rogaland teater. 

– Det jeg kan si er at det er sensommer i villastrøket, det skal feires bursdag for sønnen i huset, og alle er litt usikre på hvordan denne dagen vil ende, sier Renberg. 

Ikke nervøs 

Dette er ikke første gang Renberg tar på seg regissørrollen. I 2015 inviterte han siddisene til komisk drama i stykket «Femti flotte år med Frode Kommedal». Mye er annerledes nå.

– For to år siden var vi i Teaterhallen. Stykket fant sted i Pedersgata, hos arbeiderklassen. Nå er vi på hovedscenen og i villa-land. 

Men selv om dimensjonene nå er større, betyr ikke det at Renberg kjenner på premierenervene.

– Jeg blir ikke nervøs. Dette har jeg gjort en gang før og jeg er forhåpentligvis tryggere i jobben. Samtidig er jeg selvfølgelig grisespent på hvordan det går, sier han.

Befriende 

I to av stykkets roller finner vi Espen Hana og Mareike Wang, som for tredje gang på kort tid spiller kjærester. Denne gangen spiller de Johs og Irene, som er personer med nedsatt funskjonsevne. 

– Det er noen fine karakterer man blir kjent med, sier Mareike til RA. 

Til tross utfordringene, synes hun først og fremst det er befriende å spille en karakter som slipper hemningene løs. 

– Samtidig er jo dette et menneske med ekte følelser og akkurat samme behov som oss, sier hun.

Kollega Espen Hana er enig. 

– Vi må gå inn i dette med enorm respekt for den vi spiller. Det er vanskelig å finne balansen slik at det ikke bare blir tull. Vi er jo ikke ute etter at man skal le av dem, sier han. 

Inspirasjonen er ifølge skuespillerne ikke vanskelig å finne. 

– Det er bare å observere mennesker i byen. Jeg traff senest en dame på Rema som jeg tenkte lignet Johs, sier Hana.