Selger fastelavnsris: Gir millioner til forskning

– Vi har laget 1800 bunter med fastelavnsris i år. Salget begynner på onsdag, sier Bente Sørbø, leder i Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) Sandnes til RA.

På søndag er det fastelavn, og i den anledning blir de tradisjonelle buntene med bjørkeris og fargerike fjær solgt av sanitetskvinnene. Det har de gjort i over 70 år, til inntekt til ulike veldedige formål.

I år skal pengene gå til forskning på kvinnehelse. Et tema Sørbø og NKS mener ikke tilstrekkelig forskes på.

– 80 prosent av forskning skjer på menn. Til og med når det forskes på mus og rotter, er det hannmus og hannrotter, forklarer Sørbø.

Nasjonalt samler NKS inn rundt 10 millioner kroner på salget av fastelavnsris årlig. I Sandnes solgte kvinnene fastelavnsris for 140.000 kroner i 2019.

– Ambisjonen er å selge litt mer i år, sier Sørbø.

LES OGSÅ: Vil endre regler om retusjert reklame

– Blir superstolt

Hun forklarer at det er mye arbeid bak de fargerike buntene.

– Jeg blir superstolt av at så mange medlemmer er engasjerte i dette. Det gir en veldig inspirasjon og energi til å fortsette å jobbe med dette. Vi føler vi gjør noe samfunnsnyttig, forklarer Sørbø.

Hun legger til at for å finansiere et doktorgradsstudie på tre år kreves 30.000 fastelavnsris.

LES OGSÅ: Antall biler på veiene øker

– Sjekk merket

Sørbø anbefaler folk å kjøpe fastelavnsris av sanitetskvinnene for å være med å støtte og bidra til at de forskes på kvinnehelse i Norge.

– Det er viktig at de som ønsker å støtte oss sjekker at fastelavnsrisen har sanitetsmerket på seg.

– Det er dessverre andre som utnytter dette kommersielt. For eksempel noen blomsterbutikker. Det synes vi er dårlig gjort. Vi har en historisk enerett på dette. Det er ikke nedfelt noen plass at andre ikke har lov å selge fastelavnsris, men jeg mener det er respektløst, sier Sørbø.

Fakta om saken

• I år er fastelavn på søndag 23. februar.
• Norske Kvinners Sanitetsforening har siden 1946 solgt fastelavnsris til inntekt for gode formål.
• Bjørkeriset har lange historiske tradisjoner som trolig går tilbake til en hedensk fruktbarhetskultus.
• Fastelavn kommer av nedertysk vastel-avent, som betyr «aftenen før fasten». Opprinnelig betegnet altså fastelavn kvelden før askeonsdag, som innledet den 40 dager langfasten i forkant av påsken.
• Selv om fasten formelt ble avskaffet ved reformasjonen, eksisterer fortsatt en del benevnelser og skikker med tilknytning til fastelavn.
• Levende tradisjoner går på servering av visse matretter som fastelavnsboller og feitetirsdagsmat.
• Kilde: SNL