Nyheter

Scener fra et designekteskap

Livet består av flest hverdager som ikke roper etter kjedelige samlivsserier som «Mellom oss».

2

TV-drama

«Mellom oss»

TV 2 og TV 2 Sumo, premiere i torsdag

Kan en laktoseintolerant spise biff som er stekt i smør? og hvor er laderen? Hvem skal kjøre sønnen til skolen? Og er det greit å juge om når man la inn en jobbavtale i den familiens felles ipad-kalender?

Det er de helt hverdagslige temaene som berøres i «Mellom oss», TV 2s storsatsing denne høsten. TV 2 har lett etter et relasjonsdrama lenge, er det sagt i samband med lanseringen. «Mellom oss» antyder at TV 2 burde ha fortsatt letingen. Det norsk-danske dramaet bærer preg av å ikke ha spesielt mye på hjertet, og ender opp som en skildring av hverdagslivet til folk som har mye, bare ikke det de ønsker seg.

De får liksom ikke gjort noe med at lviet består av flest hverdager uansett. Tematikken er gjallende kjent - samlivets og kjærlighetens utfordringer, tilværelsens grå virkeligheter kontra behovet for opplevelse, bekreftelse, tilhørighet. Serien skal handle om de nære menneskelige ting, være litt eksistensiell og ta opp de store spørsmålene, samtidig som stemningen passer seg veldig for å bli bergmansk og tungfordøyelig.

Les også: Det er grått, det er vått og det er høysesong for TV-serier. Her er våre anbefalinger (DA+)

Skildringen av samlivets mange aspekter er insisterende varm og humoristisk i stedet. Resultatet er en overfladisk og lunken fortelling om middelklasseliv, som ikke byr på snev av noe originalt om temaet. Stemningen er påfallende munter og luntende, med tanke på det indre drama som skal foregå i disse folka.

Serien handler om to etablerte par, norske Merete (Agnes Kittelsen) og Joachim (Nicolai Cleve Broch) og danske Nanna (Lærke Winther) og Kasper Johannes Nymark). Merete og Nanna er gamle venner og kollegaer, og parene bor vegg i vegg i en dansk forstadsidyll, i fjonge, moderne designleiligheter. De er skandinavisk TV-middelklasse, strigla, pene par som tar et glass vin til hverdagsmiddagen, går i fine klær, omgir seg med fine ting.

Merete og Joachim har flytta til Danmark for hennes jobbkarrieres skyld, Joachim er hjemmeværende far, en fotograf uten verken oppdrag eller visjon, og dermed alltid småirritert petimeter med lite toleranse for sånt som konas knekkebrødsmuler og annet rot. Joachim småhakker mye på Merete, riktignok i en tone uten brodd. Dette har nok pågått en stund, for Merete hopper på første og beste mulighet til å falle for fristelse når en gammel flørt dukker opp. Denne typen er også klar for noe mer enn å bare mimre.

Joachim er ikke bedre selv, han lar seg friste litt han også, når han for en kvelds skyld har fri fra alt en sommerkveld og blir med noen fremmede ut på livet. Opplevelsen får ham til å stå på et dansegulv med høy musikk og rope «For Livet!». Det var dumt. Fram til det utbruddet hadde Joachim vist seg som den mest levende figuren i kvartetten, kan hende et resultat av at Nicolai Cleve Broch har tenkt mye på karakteren i forkant – for serien er laget etter en idé av ham.

Resten av manus har et helt skriveteam stått for, ifølge TV 2s forhåndsomtale, og noen i dette teamet burde ha strøket «For livet!»-scenen fra manus. I en serie som søker den nedpå, realistiske stilen blir sånne opptrinn bare kunstig og rart.

Sett HBOs norske suksess? «Fremvandrerne»: Helt fremragende

Men Joachim er på byen med Kasper, den andre mannen i kvartetten. Kasper og Nanna har i lange tider forsøkt å få barn uten å få det til. Kanskje han er steril? foreslår en vilt fremmed han møter i et bryllup. Det har visst ikke det danske paret tenkt på. Kasper oppsøker dermed en fertilitetsklinikk i all hemmelighet. Der gjør ham som mange menn gjør på sånne steder i filmer og TV-serier, plukker på en plastmodell av menneskelig anatomi.

Den ramler fra hverandre, som sånne plastmodeller på slike steder gjerne gjør i filmer og TV-serier. Opptrinnet er betegnende for en serie som holder seg godt innenfor kategorien velkjent inntil det forutsigbare.

Nanna blir ikke veldig glad når Kasper forteller at han er steril. Sekunder seinere skader hun foten, et opptrinn som gjør at situasjonen kan løses med plaster, framfor en tung, eksistensiell skjebneprat mellom to partnere som hadde vært en veldig krevende sekvens. Fortellergrepet viser at serien prøver å unngå å grave dypt i temaet dette skal handle om, men så er det vel ikke så lett å skildre samlivets bakside, vonde følelser, svik og par som sliter i en hverdagslig, munter og varm tone heller. Historien bruker så lang tid at på å få et snev av temperatur, at den blir gående livløs og på tomgang for lenge. Resultatet blir livsløst og tamt.  Budskapet her er at livet består av flest hverdager. Da er det ikke kjedelig relasjonsdrama som hjelper.

Mer fra Dagsavisen