Savner mangfold i norsk film

– Norsk filminstitutt er kritthvitt. Det er for lite mangfold blant dem som bestemmer over filmmidlene, sier filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen.

Han var til stede da FAFO mandag la fram rapporten «Øyet som ser – mangfold og representasjon i norsk film», på oppdrag fra Norsk filminstitutt (NFI).

Rapporten er basert på intervjuer med aktører i filmbransjen som har minoritetsbakgrunn og som har søkt støttemidler fra NFI. Rapporten fastslår blant annet:

* Filmbransjen og filmbyråkratiet i Norge er i liten grad preget av etnisk mangfold.

* Mangel på synlig mangfold i norsk film kan bidra til manglende rekruttering og gjøre at stereotypier opprettholdes

* Det er ikke tildelingskriteriene i seg selv som er problematiske, det kan like gjerne være manglende mangfold blant dem som skal bruke kriteriene på prosjektsøknader.

Ingen av NFIs sju filmkonsulenter har minoritetsbakgrunn, påpekes det i FAFO-rapporten. Rapporten foreslår flere tiltak, bl.a.:

* insentivordninger/øremerkede midler til filmskapere med minoritetsbakgrunn

* moderat kvotering

* mer mangfoldig rekrutteringspolitikk hos Norsk filminstitutt.

Sakker akterut

NFI deler årlig ut over 500 millioner i tilskuddsmidler til norsk film- og tv-produksjon. NFI har snakket om viktigheten av mangfold i norsk film uten konkrete resultater, mente flere av deltakerne på fremleggingen. Mens NRK de siste årene har laget en rekke dramaserier og programserier om og med flerkulturell ungdom.

– NRK er blitt bedre, særlig P13-satsingene. Men NFI sakker akterut på mangfold. En av grunnene er at NFI har vært for dårlig til å rekruttere filmkonsulenter med minoritetsbakgrunn, sier Ulrik Imtiaz Rolfsen.

Han filmdebuterte med «Izzat» i 2005, og har regissert flere spillefilmer, tv-serier og dokumentarer. Han vakte internasjonal oppsikt med «Den siste islamisten» (2017), har nylig vært medregissør på BBCs dramaserie «In The Dark», og har de siste årene jobbet med prosjekter utenom NFI-systemet.

– Hvis du lager film om et borgerlig hjem der hovedpersonen sliter med å skrive bok, får du mye penger fra NFI, for det er noe filmkonsulentene kjenner seg igjen i. Men publikum befinner seg på Oslo øst eller Flisa, og er interessert i helt andre ting. Konsulentene er for homogene, mener Rolfsen.

Les også: – Drabantbyene er ikke eksotiske lenger

– NFI stiller krav til at filmkonsulentene skal ha bred kompetanse og erfaring innen filmbransjen. Det er ikke nødvendig og fungerer ekskluderende. En konsulent skal finne en god historie. Resten kan andre deler av NFI-systemet gjøre, mener Rolfsen.

På fremleggingen av rapporten fikk NFI hard kritikk fra mange av de fremmøtte, for manglende oppfølging av fjorårets handlingsplan for inkludering og representasjon, og for manglende tiltak for å øke minoritetsrepresentasjon foran og bak kamera i norsk film.

Mangfoldsseminar Norsk Filminstitutt. Øyet som ser – mangfold og representasjon i norsk film. Ali Parandian, regissør/produsent. — Ali Parandian, filmskaper og produsent (Mimsy Moller)

Ali Parandian, filmskaper og produsent. Foto: Mimsy Møller

– I 20 år har det vært snakket om at vi må finne de nye stemmene og få fram talentene blant «nye landsmenn». Men talentene er der allerede. De blir ikke fulgt opp med produksjonsstøtte, sier Ali Parandian, som fikk Amanda for beste kortfilm i 2018. På fremleggingen ramset han opp et 30-talls norske filmtalenter med minoritetsbakgrunn (se under).

– Etniske minoriteters historie ses ikke som viktige for portvokterne. Det virker ikke som NFI ønsker å se oss. Det er problematisk, mener Parandian.

Ingen på kino

– I 2020 er det ingen norske kinofilmer med regissør eller manusforfatter som har minoritetsbakgrunn, fastslår produsent Khalid Maimouni.

Han var produsent for «Fluefangeren» (2016) av Izer Aliu, som vant Amanda for beste regi i 2017. Siden har det vært stille rundt Aliu, som nå går i gang med å regissere en tv-serie for NRK.

Mangfoldsseminar Norsk Filminstitutt. Øyet som ser – mangfold og representasjon i norsk film. Khalid Maimouni, produsent for bl.a «Fluefangeren» — Khalid Maimouni, filmprodusent (Mimsy Moller)

Filmprodusent Khalid Maimouni. Foto: Mimsy Møller

– Izer fikk Amanda for beste regi i 2017. Iram Haq fikk Amanda for beste regi i 2018. De har ennå ikke fått lage nye filmer. Hizham Zaman har ikke fått fulgt opp «Brev til kongen» fra 2014. Det er synd. Det handler ikke om kvalitet, men om NFIs manglende evne til å satse på lokale filmstemmer, fremfor å gi midler til store etablerte produksjonsselskaper med utenlandske eiere. NFI vil godt, men mangler mangfoldskompetanse, sier Maimouni.

Ulrik Imtiaz Rolfsen: – Endelig har noen skjønt det

– Denne rapporten kjennes som om noen endelig har skjønt hva jeg har snakket om og jobbet med i 20 år, sa Ulrik Imtiaz Rolfsen ved fremleggingen av rapporten.

– At mørke ansikter i norske filmer normaliseres er viktig. Jeg jobber bevisst med å caste minoritetsskuespillere i roller som heter Lise og Jan. Jeg vokste opp i en tid da det ikke var noen å identifisere seg med. Nå har vi fotballspillere og rappere med minoritetsbakgrunn som er forbilder. Men på film og TV er det fortsatt få. Og når de som vokser opp på Oslo øst ikke kan kjenne seg igjen i norske filmer, gidder de ikke gå på kino og se norsk film. Film og TV er viktig for å skape samhold og lojalitet til prosjektet Norge, sa Ulrik Rolfsen på NFI-seminaret.

NFI-direktøren: – Mye frustrasjon

– Skal vi bli bedre, må vi bli mer mangfoldige, sier Kjersti Mo (bildet), direktør i Norsk filminstitutt.

Ny direktør for Norsk filminstitutt Kjersti Mo. Foto: Mimsy Møller

– Vi har hørt mye oppdemmet frustrasjon, og sikkert med rette, over at det har vært mye prat og lite handling over lang tid. Nå gjelder det å få dette inn i et konstruktivt spor, sier Kjersti Mo etter mandagens mangfoldsseminar der NFI møtte kritikk fra filmbransjen. Hun tiltrådte som direktør i november 2019, mens NFI var gjennom en omfattende runde med omorganisering og nedbemanning, blant annet som følge av ABE-reformen.

Les også: Iram Haq - Jeg savner de vanlige filmene med minoritetsskuespillere

– Det ble gjort bra arbeid med handlingsplanen fra 2019, som dessverre ble lagt til side på grunn av interne NFI-prosesser. Men her er det flere gode tiltak vi nå vil gå videre på, sier Kjersti Mo.

– Vi vurderer nå å bruke mangfold som prioriteringskriterium, slik kjønn er ett av prioritetskriteriene. Det går direkte på midler til produksjon. Under ellers like forhold får prosjekter ekstra poeng for kvinneandel i dag. Vi vurderer å gjøre det samme med minoritetsbakgrunn. Vi vet at det har effekt.

Til kritikken mot manglende mangfold blant NFIs filmkonsulenter, svarer Kjersti Mo:

– Filmkonsulentene blir ansatt en for en, og stillingene er på åremål. Søknadsbunken til hver stilling avgjør. Men vi vil nå lage en helhetlig rekrutteringsstrategi. Vi blir et dårligere filminstitutt om vi ikke har mer mangfold rundt bordet.

Les også: «Hei, jeg er en norsk filmprodusent. Sannsynligvis den mest homogene yrkesgruppen i Norge»