Satte verdensrekord: – Ikke galt å snakke «psyk»

Det er verken teit, tabu eller fordomsbelagt å snakke om psykiske lidelser i vennegjengen. Det sier venninnene Zorana Sajhovic, Sefika Kalayci og Tiril Erika Bergene, som var tre av 1500 tredjeklassinger fra videregående skoler skoledagen under Schizofrenidagene på mandag.

– Psykiske problemer er noe man snakker veldig mye om på skolen. Vi som går på barne- og ungdomsarbeiderfag er veldig opptatt av dette, forteller Sajhovic til RA.

Åpne

– Det er absolutt ikke noe galt i å snakke om det, verken å spørre eller fortelle. Hva man forteller og spør om, avhenger mye av hvor nær man er den man snakker med, sier Kalayci.

– Noen er mer åpne enn andre, legger Sajhovic til.

Stadig hører og leser man om dagens ungdom og presteringspresset. Venninnene er usikre på hvor skadelig sosiale medier kan være for unges mentale helse.

– Det gjelder å drite i likes og dette med å alltid legge ut «perfekte» bilder, sier Bergene.

– Det blir nok verre for dem som er yngre. Jeg synes de som er yngre enn oss begynner med sosiale medier altfor tidlig, sier Sajhovic.

20-åringer har det verst

Psykiske lidelser er definitivt de unges sykdommer, ifølge Åshild Skogerbø, faglig leder for Schizofrenidagene. Høyden for psykiske lidelser er 20 år.

– Det er nettopp i denne fasen av livet at man finner sin identitet, hvem man er og hva man vil gjøre med livet sitt, sier hun.

– Mange unge er ensomme, selv om de har flere hundre venner på sosiale medier, sier Skogerbø.

Satte rekord

1501 elever var samlet i Stavanger Forum på mandag. Med det satte arrangementet Guinness-rekord for størst antall elever for en undervisningstime innen psykisk helse. Den forrige rekorden var 538 elever i London tidligere i år.

– Det er utrolig kjekt å nå ut til så mange unge, selv om de egentlig kunne vært enda yngre. Jo tidligere man snakker om psykiske lidelser, jo bedre, sier Skogerbø.

– Slik får du et bedre liv mentalt

Psykolog-spesialist Dag Nordanger kom med enkle, men viktige råd.

– Om dere lytter til det jeg skal forteller nå, så kan jeg garantere dere at dere vil få et bedre liv, sa Nordanger i starten av sitt foredrag, «Hjerneføde» under Schizofrenidagene i Forum.
Nordanger fortalte om hvordan stresshormoner blir spruta ut i kroppen for å håndtere skumle situasjoner. Om overveldende situasjoner som enten skaper hyperaktivitet, uro, kaos, rastløshet og kort lunte – eller hypoaktivitet, som gjør at vi føler oss triste og nedstemte.

Evnen til mentalt å komme tilbake i balanse avhenger av hjernens reguleringssystem, og er noe som man har utviklet fra babystadiet. En baby vil utvikle gode reguleringssystemer med omsorg, kjærlighet og trygge rammer – som i pappas trygge armer.

– Men hvordan gjenopplever vi det i voksen alder, spør Nordanger.

– Forskning viser at hyperaktivitet kan senkes med å snakke og være sammen med noen man er trygg på, beroligende musikk, massasje, trening, gåturer, stryke et dyr eller noe mykt, sitte i gyngestol eller ligge i en hengekøye samt ligge under et tykt pledd, forteller Nordanger.

– Hypoaktivitet, nedstemthet, kan også kureres med å være sammen med noen man er trygg på. I tillegg til heftig musikk, dansing, gå fort, ha det kaldt i rommet, spise sterk mat, legge en kald klut i pannen eller sutte på en isbit, sier han.

Faretegn å se etter

– Jo før man får hjelp, jo bedre.

Det mener Åshild Skogerbø, faglig leder for Schizofrenidagene.

– Jo flere negative opplevelser man har som barn, jo større er sjansen for at barnet vil få psykiske lidelser som voksen. Derfor er det viktig å snakke om så tidlig som mulig. Gjerne i førskolealder, sier Skogerbø til RA.

Skogerbø ber alle være oppmerksomme på ungdommer i sin krets som kan slite psykisk.

– Lærere og foreldre må være obs dersom barnet eller ungdommen ikke sosialt tilbaketrukken, ved søvnløshet, fravær i skolen, konsentrasjonsproblemer, angst eller depresjon, forteller Skogerbø.

Selv om det er mer åpenhet i samfunnet i dag, er psykiske lidelser og mentale problemer fortsatt noe som det må jobbes med, sier Skogerbø.