Nyheter

Sammenslåing og historie

LEDER: I 2020 slås Stavanger, Rennesøy og Finnøy sammen til én kommune – et prosjekt som i seg selv er haltende.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Nye Stavanger henger ikke sammen geografisk ettersom Randaberg fortsatt skal være en egen kommune, og da det langt mer opplagte sammenslåingsforslaget med Sandnes falt, dukket Rennesøy og Finnøy opp.

Fordelene må være at de to småkommunene og innbyggerne får en kommune med et større og mer profesjonelt maskineri å forholde seg til, mens Stavanger får etterlengtet areal.

Uansett opp- og nedsider ved sammenslåingen har det aldri vært tvil om at den nye kommunen heter Stavanger.

Selv om både Rennesøy og Finnøy har historie med dype røtter, har Stavanger naturligvis en identitet som by som ikke kan la seg viske vekk fordi en prosjektgruppe har fått den ideen «at en giftering ikke brukes to ganger» – som er forsøket på å forklare hvorfor byvåpenet skal fjernes.

Med Christian Wedler (Frp) og Torfinn Ingeborgrud (MDG) som de prinsipielt tenkende unntakene, har den såkalte prosjektgruppen for symboler, identitet og felles kultur foreslått å bytte ut byvåpenet fra 1939.

Utover øyeblikkets begeistring over egen dristighet og forsøket på sammenligning med gifteringer, etterlyses det åpen argumentasjon fra prosjektgruppen.

Stavangerfolk flest – inkludert de nye fra Rennesøy og Finnøy – går til daglig ikke med byvåpenet på jakkeslaget. Likevel: Motivet sier noe om de historiske linjene. Våpenet finnes i dokumenter fra 1591, og var også på en signet (stempel til forsegling, red.anm.) Alexander Kielland fant i sin tid som borgermester. Striden om hvorvidt motivet var en vinranke eller en eikestubb, er en del av den mange hundre år lange historien som ligger bak byvåpenet.

Det vil være gjennomført historieløst å la et reklamebyrå erstatte Stavangers byvåpen med noe som lettere lar seg gjengi digitalt, som også brukes som argument.

Mer fra: Nyheter