Rockefestivalen Undergrunn sparkes i gang

NAVN I NYHETENE: Torsdag og fredag får ti lokale up and coming-rockeband muligheten til å vise seg frem. Festivalsjefen Christian Fredrik Brynie er spent.

Skrevet av: Kathinka Skott Hansen

Christian Fredrik Brynie er kulturformidler ved Metropolis, og festivalsjef ved rockefestivalen Undergrunn som avholdes torsdag og fredag. 

– Rockefestivalen Undergrunn sparkes i gang i dag. Gleder du deg?

– Ja, det er klart jeg gjør. Det er årets høydepunkt.

– Hva er egentlig Undergrunn?

– Det er en gratis rockefestival for og med ungdom og up and coming-band. Bandene som opptrer får muligheten til å vise seg frem på en profesjonell scene. 

– Hvordan startet festivalen, og hvordan har den utviklet seg?

– Det hele begynte i 2008 da Stavanger var kulturhovedstaden, og jeg var student i byen. Det var meningen at det var ungdommene som skulle ta over festivalen året etter, men her er jeg fortsatt. Nå arrangeres festivalen for ellevte gang. 

– Hva er det beste med festivalen?

– Det er spillegleden, og det faktum at rocken fortsatt lever. Det er kjekt å se ungdommen spille, og det er kjekt  å se alle de som kommer. Jeg åpner alltid festivalen med et pangstart, og konfetti. 

– Hva har bandene som skal opptre i vente?

– De får oppleve å være på en proffesjonell scene, oppmerksomhet fra presse, og de får muligheten til å vise seg frem. Det er meningen at det skal genereres, og at festivalen skal fungere som et springsbrett videre. 

– Hva er din musikalske bakgrunn?

– Jeg har spilt gitar siden jeg var rundt ti år, og var i rockeband da jeg var yngre. Nå om dagen spiller jeg «metall på kassegitar» med fruen. Det er musikk som alle kan høre på. 

– Hva er favorittøyeblikket ditt fra scenen? 

– Sist vi var på «Open mic» på Martinique var to av medlemmene i Stavangerkameratene der. De kjenner jeg fra før, men det var veldig kjekt at de kom og likte det de så og hørte. 

– Hvilket instrument skulle du ønske at du kunne spille?

– Dette høres litt feil ut å si for en rocker, men piano. Det skulle jeg ønske at jeg kunne spille ordentlig. 

– Hvorfor?

– Hvis man lærer seg piano, så kan man alle tonene veldig lett. Jeg tror det er et veldig bra instrument å starte med. 

– Hvis du ikke hadde drevet med musikk, hva hadde du da drevet med?

– Jeg skriver en del kåseri. Og, så har jeg laget innhold til stand-up, men jeg har ikke fått fremført det enda. Jeg tror det måtte blitt det neste.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg likte veldig godt «The Cathcer in the Rye» av J. D. Salinger, men om den har betydd mest for meg er jeg usikker på. 

– Hva gjør deg lykkelig?

– Det å spille gitar og spille på scene gjør meg veldig lykkelig. 

– Hvem var din barndomshelt?

– Det er så mange å ta av, og jeg vet ikke om jeg klarer å bare plukke én. Sånn rockemessig ville jeg være Vince Neil i Mötley Crüe da jeg var yngre, men jeg er usikker på om han var barndomshelten min. Tøff var han uansett. 

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg ikke er så flink på piano. 

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Da spiser jeg en hel boks med Royal sjokoladeis. Hele boksen, og det skjer av og til. 

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?

– Jeg kan gå i demonstrasjonstog for at Metropolis skal fortsette å ligge på Nytorget i sentrum. Her liker jeg meg, og det er fortsatt usikkert om vi får fortsette å være her eller ei.

– Er det noe du angrer på?

– Jeg angrer ikke på noe egentlig. Det er ingen grunn til å angre, for man får ikke gjort noe med det likevel. 

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg tror jeg ville stått fast i heisen med Donald Trump. Og, det er ikke fordi at jeg liker han, men fordi jeg tror det kunne vært veldig interessant. Jeg kunne ikke tenkt meg å snakke med han, men det hadde vært fascinerende å se hvordan han egentlig er. Det hadde nok vært en helt crazy opplevelse.