Riksrevisjonen med sterk kritikk av Nav

Av Trine Andersen/NTB

75 prosent av personene med nedsatt arbeidsevne var uten registrert jobb ett år etter at de avsluttet arbeidsmarkedstiltaket. To år etter var 65 prosent av dem uten et registrert arbeidsforhold, viser Navs undersøkelse som tirsdag ble overrakt Stortinget.

– Resultatet er nedslående. Tiltakene har ikke virket godt nok. Nav mangler mye på iverksetting av lovpålagte tiltak for å følge opp arbeidssøkere med spesielle problemer, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Han mener bedre tilrettelegging og oppfølging ville gjort det mulig å få flere i arbeid.

– Får lite igjen

Arbeidsmarkedstiltak skal styrke deltakernes muligheter til å skaffe seg eller beholde arbeid. Stortingets bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak har ifølge Riksrevisjonen vært på om lag 7 til 9 milliarder kroner per år i perioden 2010–2017.

– Hvis jeg hadde vært departementet, ville jeg vært opptatt av hva jeg fikk igjen for tiltakene. Vi påpeker at vi får lite igjen. Ett av svarene på hvorfor det er slik er at Nav ikke gjør det de er pålagt, sier Foss, og viser blant annet til at Nav har en plikt til å lage en aktivitetsplan for dem med nedsatt arbeidsevne.

– Mange tiltaksdeltakere mangler aktivitetsplan, og dette er sterkt kritikkverdig. Nettopp for dem er en slik plan viktig, påpeker Foss.

Han kritiserer også Arbeids- og sosialdepartementet:

– Jeg tror det er utilstrekkelig for å si det mildt, at departementet bare styrer på budsjett og tall. De må styre på innhold, kvalitet og resultater, sier riksrevisoren.

– På rett vei

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sier at hun tar Riksrevisjonens rapport alvorlig.

-Vi bruker store summer på å hjelpe folk tilbake til arbeidslivet, og det er avgjørende for brukerne at vi hele tiden gjør det som trengs for å forbedre oppfølging, rutiner og saksbehandling. Rapporten gir oss et godt grunnlag for å fortsette det kontinuerlige forbedringsarbeidet i Nav, sier Hauglie.

Hun sier at det har vært en positiv utvikling de siste årene.

– Flere går fra et arbeidsmarkedstiltak til jobb nå enn for et par år tilbake, også personer med nedsatt arbeidsevne. Vi er på rett vei, men jeg er ikke fornøyd, og vi har fortsatt en stor jobb å gjøre for å få flere i arbeid, sier statsråden, og legger til at mange av anbefalingene fra Riksrevisjonen er departementet godt i gang med å gjennomføre.

Må vente

Riksrevisjonens rapport viser også at mange må vente lenge før de kommer i gang med arbeidsmarkedstiltak. Ventetiden for de mest brukte arbeidsmarkedstiltakene for personer med nedsatt arbeidsevne, er i gjennomsnitt mellom seks og elleve måneder.

Riksrevisor Per-Kristian Foss peker på at tidlig innsats er viktig for å lykkes med å få personer i arbeid.

– Lang ventetid kombinert med manglende oppfølging når personer først er i gang i et tiltak, kan føre til at tiltaket ikke gir ønsket effekt. Konsekvensen er at personer som kunne ha kommet i varig arbeid, ikke gjør det. Det er kritikkverdig at et stort antall brukere ikke får oppfølging som forutsatt, sier riksrevisoren.

(©NTB)