Revheims driftsstyre også i skoleopprør, frykter for lovpålagte oppgaver

Rett før helgen fikk berørte foreldre melding om at høstens 10. trinn på Revheim skal dagens fire klasser slås sammen til tre klasser. Elevtallet per klasse går fra anslagsvis 23–24 elever til 30 og 31.

– Det blir veldig vanskelig, og er spesielt utfordrende i og med at det gjelder avgangsklassene. Revheim har hatt det utfordrende i mange år, og det som måtte til nå, var å se på sammenslåing av klasser, sier rektor Eirik Jåtten.

– Skoleadministrasjonen og andre vil ofte si at det er mulig å organisere annerledes, for eksempel ved å inkludere spesialundervisning mer i ordinære klasser?

– Vi prøver alltid å organisere best mulig, vi ønsker jo best mulig undervisning ut av hver krone. Men: For noen elever er graden av kompleksitet av en slik art at det ikke alltid er mulig å inkludere elevene i ordinær undervisning. Alt i alt koker det ned til at rammene er svært knappe totalt sett for alle skolene, sier Jåtten.

LES OGSÅ (RA +): Skoleopprør sprer seg: – Kan ikke drive forsvarlig nå

Avslår

Driftsstyrene på Jåtten, Kampen og Nylund har også avvist å sette «godkjent»-stempel på budsjettene fra høsten. Det samme skjer nå på Revheim skole.

Driftsstyret har ifølge leder og foreldrerepresentant Jon Ole Nome argumentert for et mindre overforbruk, under to prosent, utover det som reglementet i Stavanger kommune gir rom for (pluss/minus 3 prosent, journ.anm.)

– Dette ble blankt avslått av skolesjefen, sier Nome til RA.

Revheim har nå en lærertetthet under andre ungdomsskoler i Stavanger, og langt tilbake for de «beste» skolene i bydelen, ifølge Nome og Engeseth.

– Ekstratildelinger til ny lærernorm er delt flatt ut til skolene som fast beløp per elev, uten hensyn til dagens lærerdekning. Revheim ligger dårlig an på lærertetthet allerede, sier Nome. I april gikk formannskapet inn med 15 millioner kroner ekstra, en såkalt «krisepakke» for Stavanger-skolene, for dette driftsåret. Driftsstyret viser til at Revheims andel går med til å dekke fjorårets underskudd, og gir lite ut over det. Styret frykter forverret læremiljø for elevene, og at skolen «ikke nærmer seg lovpålagt lærernorm».

– Det er liten grad av behovsprøving opp mot dagens lærertetthet, utdanningsnivå, lærere under utdannelse og personalkostnader per lærer på de enkelte skolene. Dessuten: Skoler som får driftsunderskudd år etter år, får tilbake samme budsjett neste år, uten noen analyse av årsaken til underskuddet. Slik forverres det, år for år. Jeg forstår ikke at de som styrer budsjettene ikke ser dette, sier FAU-leder Jan Inge Engeseth. Han reagerer på prosessen, og at skolesjefen kategorisk har slått fast at driftsstyret må godta rammene.

– Vi må si fra. Hva er vitsen med et driftsstyre hvis vår oppgave bare er å signere, spør han.

– Færre lærere

LES OGSÅ: Tar opp budsjettet på ny: – Ingen grunn til å tvile på driftsstyrene

Inger G. Haraldsen, leder i Utdanningsforbundet Stavanger, vil ikke uttale seg om enkeltskoler.

– Vi er generelt bekymret for Stavanger-skolene, og ser nå at flere og flere driftsstyrer gir melding, også i mediene. For rektorer og driftsstyreledere sitter det langt inne, sier Haraldsen, som peker på at skolerammen ikke er økt siste år.

– Stavanger får færre lærere, og flere elever, det viser tall fra Grunnskolenes informasjonssystem (GSI). Vi ser at det blir flere og flere elever i hver klasse, helt ned på 2. trinn. Det er fint at politikerne bevilget 15 millioner kroner ekstra som engangstildeling i 2019, men det trengs mer, sier Haraldsen, som peker på at endringer i paragraf 9 A i opplæringsloven også krever økt ressursbruk.

– Paragrafen pålegger blant annet skolene raskt å lage en tiltaksplan for elever som mobbes. Det er flott at elever som sliter følges opp, men det følger ikke med ekstra penger til skolene etter lovendringen. 9 A kommer i tillegg til økt lærernorm og spesialpedagogikk, også lovpålagte oppgaver, sier lederen i Utdanningsforbundet, Stavanger.

LES OGSÅ: Foreldre ved barneskole bekymret for SFO-forhold – har varslet kommunen