Det er en lokal tradisjon å diagnostisere det politiske støynivået. Sist ut er Næringsforeningens magasin Rosenkilden, som formidler næringslivsfolks bekymringer for samarbeidet mellom kommunene på Nord-Jæren. Mens konsensus var stikkordet for Leif Johan Sevlands ordførertid i Stavanger, er det skarpere tone mellom dagens politiske aktører. At den daværende direktøren for Næringsforeningen var den hardeste kritikeren av den konfliktfrie «Stavanger-modellen», mens dagens direktør etterlyser samarbeid og et Greater Stavanger som prioriterer bypolitikk, viser i hvert fall at synet på politikk er omskiftelig.
Regionen tar neppe de store stegene når Næringsforeningens direktør Harald Minge ber politikerne på Nord-Jæren skjerpe seg og samarbeide bedre – og Sandnes-ordfører Stanley Wirak repliserer at Minge ikke har peiling på politikk. De 16 årene med konsensuspolitikk var bra med tanke på byggingen av interkommunalt samarbeid, men la også lokk på andre debatter. Det er uenighet mellom Stavanger og Sandnes om privat ferjetrafikk over Høgsfjorden og konsekvensene for Ryfast-finansieringen, og for et demokrati er det nødvendig at uenigheten spilles ut. Ferjedriften har sin bakgrunn i forsøket på å slå sammen Forsand og Sandnes – som som kjent har vært et omstridt prosjekt.
Aktørene må selv velge om de vil forsure debatten ved å la Facebooks kommentarfelt være den retoriske rettesnoren, men det er neppe belegg for å hevde at reell uenighet hemmer regional utvikling. I Bergen er det et politisk støynivå som ofte slår inn i rikspolitikken, selv om naboen i nord har tatt store steg innen kollektivtrafikk, teknologi og finans. Så lenge debatten går friskt fram til vedtak, er uenighet mellom Stavanger og Sandnes snarere et tegn på god politisk helse og høye ambisjoner. Svaret er i hvert fall ikke mer makt til Greater Stavanger, eller krangling på Facebook.