Stavanger

Renteøkning kan velte fylkesøkonomien

Med en gjeldsgrad på 94 prosent, begrenset egenkapital og lite økonomisk handlingsrom kan en renteøkning få store konsekvenser for Rogaland fylkeskommune.

Følg RA på Facebook og Twitter!

«Utfordringene er betydelige i årene som kommer. Den delen av fylkeskommunens lånegjeld som er eksponert for renterisiko vil være en utfordring å håndtere når markedsrentene begynner å stige fra historisk lave nivåer», heter det i årsmeldingen til Rogaland fylkeskommune.

LES OGSÅ: Johnsen angriper flertallspartienes tafatthet

– Det er klart at rentesensitiviteten er betydelig, og den vil øke dramatisk for hver milliard vi legger på toppen av den eksisterende lånegjelden. Derfor er vi veldig opptatt av det langsiktige perspektivet på økonomiplanleggingen til fylkeskommunen, sier økonomisjef Øyvind Langeland til RA.

Fem milliarder opp på tre år

Bare på de siste tre årene har fylkeskommunen investert over fem milliarder kroner, og med investeringene har også lånegjelden økt betraktelig. Fra 78 prosent av de totale driftsutgiftene i 2013 til 94 prosent i 2015, og 95 prosent i 2016.

– Lånegjelden vår var ved utløpet av 2015 på 5,6 milliarder kroner, og i løpet av året vil den stige til 6,1 milliarder. I 2020 er prognosene at lånegjelden skal ligge på 6,6 milliarder kroner. Selv om vi trekker fra andelen som finansieres av staten, er vi fortsatt oppe i mellom 4,5 og 5 milliarder, så det er klart at vi er sårbare for en renteoppgang, forklarer han.

LES OGSÅ: Fylkesordførerne i god dialog om Vestlandsregion

Økonomisjefen opplyser at Norges Bank har laget en rentebane som tilsier at rentene først skal bikke oppover i 2018, og fylkeskommunen har lagt planer for å styre lånegjelden nedover i den samme perioden.

– Nå er lånegjelden helt på toppnivået, og det er gjort vedtak på at gjelden skal styres ned mot 90 prosent ved utløpet av 2019. Det at fylkestinget utøver økonomisk disiplin og forholder seg til de finansielle måltallene er veldig viktig, sier Langeland.

Problematiske prioriteringer

Dilemmaet mellom kortsiktige prioriteringer og det han kaller for generasjonsperspektivet er noe han opplever nesten daglig.

– Vi må være sikre på at vi kan oppretholde investeringsnivået og tjenestetilbudet i nær sagt all framtid, og selv om det kan være fristende å bruke overskudd for å gire opp på kort sikt kan det hemme ambisjonsnivået på lengre sikt. Det kommer en dag da renten går opp, og hvis en ikke da har klart å stabilisere lånegjelden, kan man risikere at ambisjonene må legges i grus, sier Langeland.

Sammenlignet med de andre fylkene er det bare Hordaland og Sør-Trøndelag som har høyere lånegjeld enn det Rogaland har. De fylkene er til gjengjeld også de eneste som bruker mer av driftsinntektene på investeringer enn det Rogaland gjør.

– Uten at jeg har gått inn i materien, har både Bergen og Trondheim investert mye i infrastruktur og kollektivtransport, som kan gi det utslaget vi ser. Også i Rogaland er lånegjelden et resultat av overveide prioriteringer, som gjør at vi har flotte skolebygg og mindre vedlikeholdsetterslep. I tillegg må vi ta med oss at Rogaland før endringen i inntektsnøkkelen fikk 350 millioner kroner mindre fra staten hvert år, som kan forklare litt hvorfor vi er i den situasjonen vi er i, sier han.

– På smertegrensen etter Høyres overforbruk

Fylkesvaraordfører Marianne Chesak (Ap) sier at Høyres økonomiske politikk har skapt dagens handlingsrom.

Chesak mener Høyre og posisjonen i forrige periode brukte penger over evne, og drev med motkonjunkturpolitikk i oppgangstider.

– Vi advarte mot å bruke så mye penger at det ville ramme handlingsrommet over tid, men de satte ikke av penger i gode tider til dårligere tider som vi nå opplever, sier Chesak.

Hennes parti var med på flertallet som tirsdag bestemte for å bruke fjorårets overskudd til å redusere årets låneopptak, og sette av penger til disposisjon.

– Vi kunne ikke bare kjøre på videre, da vi må ha orden i eget hus og økonomien under kontroll hvis skatteinngangen svikter eller rentenivået går opp. Vi er på smertegrensen for det økonomiske handlingsrommet, og må betale ned på gjelden vår. Det er kanskje ikke så veldig spennende, men det er det ansvarlige å gjøre, sier hun.

Johnsen savner den gode, gamle dugnadsånden

Chesak tror ikke Høyres forslag om å «spre overskuddet tynt ut over vedlikehold av veier og skoler» for å skape arbeidsplasser vil gi best valutta for pengene.

– Fylkeskommunen får midler ut fra de oppgavene de er pålagt. Derfor må vi gjøre det vi er pålagt først, før vi kan se om vi har penger til noe annet. Ved å smøre tynt ut over kan det virke som du er handlekraftig, uten at det nødvendigvis er den beste løsningen, forteller Chesak.

Tidligere fylkesordfører Janne Johnsen er uenig i den kritikk som Ap framsetter.

– Vi bygde videregående skoler, oppgraderte bygningsmassen og vi satte av penger. Vi styrte stramt og gikk med overskudd hvert eneste år, og så fikk vi endret inntektsnøkkelen slik at fylkeskommunen nå får 350 millioner kroner ekstra hvert år, sier Johnsen.

Istedenfor å hakke på hverandre, savner Johnsen den gode gamle dugnadsånden.

– Posisjonen har ikke satt i gang ett eneste motkonjunkturtiltak, og det bør de heller gjøre enn å klage på oss. Over natten kunne de satt i gang en offensiv på voksenopplæringen, de kunne støttet gründere og gått inn i spleiselag med kommuner og andre. De kunne vedlikeholdt egen bygningsmasse og veier, og ikke minst tatt inn flere lærlinger og praksisplasser, forteller Johnsen.

Mer fra Dagsavisen