Renberg vil ha mer nynorsk i Stavanger: – Det er på tide med en debatt

Forfatter Tore Renberg slo et kraftig slag for nynorsken under sitt foredrag på litteraturfestivalen Kapittel på Sølvberget onsdag ettermiddag. Renberg, som nylig også ble nynorskforfatter, mener det er på tide å snitte strupen av forakten stavangerfolk, og byfolk generelt, i Rogaland har mot nynorsk. Renberg mener det er på tide at byfolket respekterer nynorsk og at Stavanger kommune legger bedre til rette for foreldre og elever som vil skrive nynorsk i skolen.

Renberg vil ha opp bevisstheten for hvordan folk i Stavanger snakker og skriver.

– Jeg vil ikke tvinge voksne folk til å endre måten de skriver på. Det er drøyt. Men slik det er i dag, så finnes det ikke en nynorskklasse i Stavanger. Det er lav bevissthet rundt hvordan vi snakker og skriver. Da jeg var liten, var byen todelt, der mange sa «je» og «ikke» – som lignet bokmål. Og de som snakket gatespråk, og sa «eg» og «ikkje». Det er ikke situasjonen i dag. Majoriteten snakker «eg» og «ikkje». Vi snakker nærmere nynorsken, men likevel forakter vi den, sier Renberg til RA.

Forfatteren, som selv fant nynorsken under en skrivesperre i 2015, mener folk bør gi nynorsken en sjanse.

– Jeg støttet på en situasjonen med en bok som jeg ikke klarte å skrive på bokmål, men som jeg klarte å skrive på nynorsk. Min analyse var at nynorsken tillot meg å si en del ting som jeg ikke klarte med nynorsk. Jeg kunne skrive nærmere kjeften, talen min, forteller Renberg.

LES OGSÅ: Hele Rogaland skal lese Renberg-bok

– Det er på tide at politikerne i byen er rause, og tar en språkdiskusjon. Rammene til de som vil skrive nynorsk i skolen må bli bedre. Om du er en unge i dag, og skulle ønske et nynorsktilbud, så er det kjempekomplisert. Kårene til de som vil skrive nynorsk er dårlige, mener Renberg.

Om få år blir også nynorskkommunene Rennesøy og Finnøy en del av Stavanger kommune.

– Det handler også om respekt for disse. Vi må få nynorsk på agendaen.

Renberg har kjent på nynorsk-forakten hele livet.

– Jeg aner ikke hvordan forakten kom. Det var nok noe med by mot land. Nynorsk var et språk for tullinger på landet. Denne forakten er ikke særlig moderne. Vi må tenke på hvorfor vi har denne forakten. Jeg tror det er noe vi har arvet. Uansett så må det bort, sier Renberg.

LES OGSÅ: Vi ble med forfatter Tore Renberg til krimland i Hillevåg

Skolesjefen: – Nynorsk har sin plass i skolen

Skolesjef i Stavanger, Jørn Pedersen, var på Sølvberget for å høre Renberg.

Å legge om fra bokmål til nynorsk i stavangerskolen vil koste, mye.

– Det er et veldig stort tall. Det er helt åpenbart en praktisk og økonomisk side ved å endre et stort system. Vi har 40 skoler og 15.000 elever, sier Pedersen il RA.

– Nynorsk har sin plass i skolen. Elever skal lære å bruke nynorsk. Det har vi på plass, legger Pedersen til.

Skolesjef Jørn Pedersen og Tore Renberg i samtale etter foredraget.

– Heller du mot å la skolesystemet forbli som det er?

– Jeg heller mer mot at vi har et stort oppdrag i skolen, hvor vi har en rekke ting som skal løses. I utgangspunktet er det relativt mange andre ting å jobbe med, svarer skolesjefen, som minner om at elever og foreldre står fritt til å velge hovedmål.

– Det er mulighet for foreldre å be om å få et annet hovedmål. Enten det er nynorsk eller samisk, sier Pedersen.

LES OGSÅ: Tore Renberg: – Jeg er nok født med dustete sterk selvtillit