Rekordår for forbrukerklager

Telefonsalg irriterer vettet av oss, og klagebunken hos Forbrukertilsynet i fjor var tjukkere enn noensinne. Strøm, aviser og mobilbransjen er gjengangere.

NTB-Anne Marjatta Gøystdal

Over 13.000 skriftlige henvendelser kom inn til Forbrukertilsynet (tidligere Forbrukerombudet) i fjor.

Flest klager gikk på uønsket markedsføring. Telefonsalg topper listen, med over 1.500 klager. Men mange ergrer seg også over å bli kontaktet på epost eller tekstmelding, ved å motta uadressert reklame og gratisaviser.

Lar seg overtale likevel

Selv om det er mange som blir sinte, er det likevel alltid noen som lar seg overtale når en selger ringer. Forbrukerdirektør Elisabeth Lier Haugseth tror derfor en del selskaper fortsatt mener det er verdt det å ta sjansen.

– Virksomhetene opplever det nok som en effektiv salgsmetode. Det er nok mange som – selv om de irriterer seg – lytter og kanskje går med på et kjøp. Noen ganger for å slippe unna, noen ganger fordi de faktisk blir overtalt, sier hun til NTB.

Tilsynets erfaring er likevel at svært mange ergrer seg grenseløst over å bli kontaktet av telefonselgere, og antall klager økte i fjor med 35 prosent fra året før.

Mer enn 2.230.000 nordmenn står oppført i reservasjonsregisteret i Brønnøysund. Flere av klagene dreier seg også om at selgerne ikke oppgir riktig informasjon om produktet de selger.

– Jeg vil vel tro at etter hvert vil det kanskje slå den andre veien. At det kanskje ikke er så lurt å drive med dette når forbrukerne irriterer seg sånn over det, sier Haugseth.

Ved årsskifte ble reglene strengere. Nå kan telefonselgere ikke lenger ringe fra skjult eller ukjent nummer.

Pågående strømselgere

Bransjene med flest klager er strøm, blader/aviser, mobiltjenester, kredittmarkedsføring og eiendomsmeglere.

– Mange forbrukere opplever å bli kontaktet av pågående strømselgere som tilbyr abonnement som viser seg å koste mer enn de gir inntrykk av, sier Haugseth, som understreker at dette er et marked tilsynet vil følge ekstra tett i året som kommer.

Forbrukertilsynet har fått større muskler ved at det nå kan fatte vedtak selv. De er ikke forpliktet til å forsøke å forhandle fram en frivillig avtale og de har mulighet til å ilegge virksomheter overtredelsesgebyr (bøter) ved alvorlige eller gjentatte brudd på loven.

Markedsføring av kreditt, boliger og nye betalingstjenester er viktige satsingsområder for tilsynet i året som kommer. Tilsynet vil slå ned på aggressiv og villedende markedsføring.

I fjor ble reglene for markedsføring av kreditt skjerpet. Det ble blant annet forbudt å fremheve hvor lett det er å søke lån og hvor raskt man kan få penger på konto. Endringen har imidlertid ikke lagt noen demper på omfanget av markedsføring, konstaterer Haugseth.

– Vi ser en markert økning i forbrukslån og også misligholdte lån. Vi følger med på avtalevilkårene og markedet framover. Vi ser en dreining hvor det ikke lenger handler om forbrukslån, men heller refinansiering av gammel kreditt, sier hun.

Kreative boligmeglere

Boligsalg opptar også tilsynet. Etter at prisene falt i Oslo i fjor, ser man ikke lenger lokkepriser – som tidligere var et problem. Nå handler det heller om kreative triks for å sikre et salg.

– Det kan være tilleggsgoder som kokk og komiker på innflytningsfesten, flatskjerm i alle soverom. Det er viktig at man ikke glemmer at det som selges er bolig til mange millioner kroner, ikke alt det andre som høres gøy ut, sier hun.

Digitale betalingstjenester som Vipps, og de kommende aktørene Apple pay og Ali Pay, er også noe tilsynet vil følge med på. Haugseth sier det er viktig at tjenestene ikke villeder forbrukere med markedsføring eller urimelige avtalevilkår.

(©NTB)