Regner med flere nye partier

Valgforsker Bjarte Folkestad ved Høgskulen i Volda, tror Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) kan inspirere andre til å opprette valglister eller partier, men han tror ikke nødvendigvis at de som eventuelt vil følge i fotsporene til FNB, vil få noen varig suksess.

– Vi må huske at bompengesaken er en sak og en bevegelse som har vokst over tid. Det er ikke sånn at de stiller liste og plutselig får 25 prosent. De har aksjoner og har skapt en bevegelse rundt det, sier Folkestad.

– Men det er klart at dette viser at om du får en sak på dagsorden og nok engasjement, så har det potensial.

Ny trend i byene

Det å lage uavhengige valglister har lenge vært vanlig på små steder, men det har nå også blitt mer vanlig i store kommuner og byer, som Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Disse listene fokuserer ofte på en enkeltsak eller et prosjekt man ønsker å få stoppet.

– Jeg vet ikke hvorfor det har spredd seg til større kommuner, men vi ser i valgundersøkelser at lokale saker har blitt mer viktige over tid. Så det kan være noe av grunnen, sier Folkestad.

Bygdefenomen sprer seg til byene mener valgforsker Bjarte Folkestad. Foto: Ingvild Festervoll Melien

Folkestad tror at FNB treffer en nerve i en del byer og områder, men han er likevel usikker på om de vil klare seg som et nasjonalt parti.

– De har ikke nok saker som kan forene medlemmene i et parti, og da kan det for eksempel bli en splittelse med et høyrevridd og et venstrevridd bompengeparti.

Ved høstens valg ligger FNB an til å få høy oppslutning i Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø. Partiet som først registrerte seg nasjonalt i 2018, har vært med å sette dagsorden med sine protester mot bompenger og bruken av dem. Andelen velgere som oppgir at de ønsker å stemme på kategorien «andre» partier ved høstens kommunevalg har gått opp fra 4,6 prosent i 2015 til 13 prosent i dag (Pollofpolls). Dette skyldes i stor grad FNB.

Mange lokale lister

– De lokale listene har sjelden ønske om å bli noe annet enn lokale. Derfor er bompengelistene rundt i landet et spennende fenomen, mener Folkestad.

I Norge er det en lang tradisjon med bygdelister og tverrpolitiske lister i kommunestyrer. I følge en gjennomgang gjort av NRK, er det hele 146 partiuavhengige bygde- og sakslister som stiller til valg. For å kunne stille ved kommunestyrevalg kreves det underskrift fra 300 personer i kommunen, eller 2 prosent av den stemmeberettigede befolkningen.

– Har det noe å si for demokratiet om det er helt ulike partier lokalt og nasjonalt?

– Det har noe å si i den forstand at norsk politikk delvis har fungert ved at de lokale partilagene prøver å føre den politikken som partiet nasjonalt ønsker, men bygdelistene har ikke noe nasjonalt fokus, sier Folkestad.

– På et hypotetisk nivå kan man miste bindeleddet som kan være nødvendig for å iverksette politikken nasjonalt og lokalt. Det de lokale listene påstår er at det at de er fri fra bindingene gjør at de kan se politikken på en annen måte, kan tenke mer lokalt og ikke være bundet av et partiprogram. Det kan være problematisk knyttet til ansvarlighet. Om alt er lokalt, snur politikken etter veien vinden blåser, noe som kan bli litt uforutsigbart for velgerne, sier Folkestad.

Han tror det skal mye til før de lokale listene i stor grad påvirker det politiske landskapet nasjonalt.

– Jeg tror ikke lokale lister som fenomen får så stor innvirkning på det rikspolitiske. Det henger sammen med en del gjennomtrekk i de lokale listene. Men det er helt klart at når man får en type liste som disse bompengelistene, så har de klart å sette dagsorden på en måte som få andre lister får til, sier Folkestad.

Han mener at en kombinasjon av flere ting må til for at andre lister skal bli like store som FNB nå har blitt.

– Man trenger mobiliseringen som bompengesaken har hatt. I tillegg er tradisjonelt kjente fjes med politisk erfaring noe som ofte trekker mange velgere, sier Folkestad.

Han er spent på om FNB har kommet for å bli.

– De får fire år til å prøve seg, og så kan velgerne avgjøre om de synes de har lyktes eller ikke, sier Folkestad.

Mer gjennomslagskraft

FNB ble godkjent i Partiregisteret i 2018, forteller grunnlegger Frode Myrhol. Han tror at dette vil føre til større lokal gjennomslagskraft for listene i ulike byer.

– Andre partier hadde ikke sett på oss som en reell trussel hvis vi ikke hadde blitt et parti, mener Myrhol.

Han forteller at tanken til å begynne med var å se hvordan lokalvalget gikk, før det ble avgjort om det skulle brukes ressurser på stortingsvalget. Men ambisjonsnivået er nå skrudd opp.

– Nå ønsker vi å komme over sperregrensa og få inn en god del på stortinget etter valget i 2021, sier Myrhol.

Blokknøytrale

Til tross for at valgforsker Folkestad er usikker på om FNB vil klare å enes om en felles politikk, er ikke Myrhol bekymret.

– Jeg har noen klare meninger om veien videre, men det er ikke sikkert flertallet i partiet mener det samme. Det vil bli flertallet av medlemmene som får bestemme retningen vi tar, sier Myrhol.

Han synes det har vært uproblematisk at de har medlemmer som kommer fra både høyre- og venstresiden i politikken, og tror de vil få mest gjennomslag ved å være et blokknøytralt parti.

Myrhol støtter Folkestad i at andre kan bli inspirert av det FNB har fått til, men vil påpeke at det er en stor jobb å starte et nytt parti.

– Jeg har ikke hatt fritid siden 2015. Men det finnes helt sikkert mange andre sånne folk der ute som kan få det til, sier Myrhol.