Regjeringen setter tak på SFO-prisen

SFO-prisen vil bli lavere for mange familier med dårlig råd fra neste år. Det er et skritt på veien mot målet om gratis kjernetid, lover Venstre.

Av Gunnhild Hokholt Bjerve

Familier med lav inntekt som bor i en kommune med høy SFO-pris, vil tjene på at det nå settes et tak på hvor høy foreldrebetalingen skal være.

En SFO-plass for første- og andreklassinger skal koste maks 6 prosent av familiens inntekt fra neste høst, forteller Venstre-leder Trine Skei Grande.

Dessuten blir det gratis SFO for elever som går i 5.–7. klasse og har særskilte behov.

Med innføringen av inntektsgradert betaling har Grande vunnet en delseier i dragkampen om neste års budsjettmidler. Venstres mål er at lavinntektsfamilier skal få gratis kjernetid i skolefritidsordningen, eller aktivitetsskole som det også kalles.

– Et løft

– Dette er et stort økonomisk løft som vi må ta trinnvis, som i barnehagen, sier Grande til NTB.

Grande håper flere barn med innvandrerbakgrunn og fra lavinntektsfamilier får gå på SFO når prisen blir lavere.

– Vi vet at SFO er viktig både for forebygging og inkludering: Det er å få være en del av vennegjengen og delta på aktiviteter, sier Grande.

Pristaket koster staten 58 millioner kroner i 2020. Fra 2021, når prisreduksjonen gjelder for hele året, blir kostnaden på statsbudsjettet snaut 140 millioner kroner.

Det har ikke lykkes NTB å få svar på hvor mange familier som vil få redusert pris med den nye ordningen. Den nye ordningen med gratis SFO fra 5. trinn for elever med særskilte behov, vil imidlertid gjelde rundt 1.750 elever, ifølge tall fra Kunnskapsdepartementet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Store prisforskjeller

Pristaket er rettet mot familiene med lavest inntekt, forteller Venstres utdanningspolitiske talsperson Guri Melby.

Hun nevner som eksempel en enslig forsørger med en inntekt på 500.000 kroner, som bor i en av de «dyreste» kommunene og betaler 44.000 kroner i året for en SFO-plass. For denne familien blir prisen kuttet til 30.000 kroner per barn, ifølge Melby.

SFO finansieres i dag delvis av foreldrene og delvis av kommunen, som igjen får rammetilskudd fra staten. Det er imidlertid store forskjeller i prisen foreldrene betaler, viser en NTNU-undersøkelse som ble gjennomført i fjor. Det samme gjelder kvaliteten på tilbudet.

Les også: Oslo starter mentorordning i skolen for å hjelpe flere til å fullføre videregående (Dagsavisen+)

– En skjerv i potten

Med det statlige tilskuddet følger en oppfordring til kommunepolitikerne:

– Dette gir kommunene større handlingsrom for å prioritere lavere pris eller bruke mer penger på bedre kvalitet. Allerede i dag ser vi at kommuner har ordninger med gratis SFO, for eksempel i enkelte bydeler i Oslo, sier Melby.

– Nå har vi lagt en skjerv i potten, tilføyer Grande.

De to har som mål å også bedre kvaliteten på tilbudet barna får etter skoletid. Det er et aktuelt spørsmål for stortingsmeldingen om tidlig innsats, som regjeringen skal legge fram i høst, påpeker de.

Kulturminister Grande trekker også fram arbeidet med en egen stortingsmelding om barne- og ungdomskultur. Der vil også kulturtilbudet på SFO bli et tema, varsler hun.

Denne meldingen legges fram neste år.

Les også: Flertallet vil ha gratis skolefritidsordning

Kritisk Oslo-ordfører

Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV) stiller seg kritisk til regjeringens forslag.

– Nok en gang innfører regjeringen en særordning som ikke fungerer. I Oslo har vi gjennomført en modell der dette er gratis, som har vært en suksess, sier hun.

Det er på tre punkter hun mener tiltaket svikter.

– For det første blir det mer byråkrati, og for det andre kan det kan spenne bein under arbeidslinjen fordi noen som begynner å jobbe, kan miste tilbudet. Det tredje og viktigste er at universelle ordninger bidrar til økt tillit til velferdsstaten. Jeg hadde håpet regjeringen ville lytte til suksessen i Oslo, sier Borgen.