Realpolitikk i bommen

LEDER: Lik eller mislik – den nye bompengeringen på Nord-Jæren og innføringen av rushtidsavgift har satt i gang en ønsket omveltning av trafikken.

Lik eller mislik – den nye bompengeringen på Nord-Jæren og innføringen av rushtidsavgift har satt i gang en ønsket omveltning av trafikken. Tallene fra Bymiljøpakkens sekretariat viser kraftige endringer i trafikkmønsteret fra 4. kvartal 2017 til samme periode i 2018. Biltrafikken viste seks prosent nedgang, antallet busspassasjerer økte med 11 prosent, det ble 22 prosent flere togpassasjerer og oppgangen i sykkelpasseringer var på 60 prosent. 

LES OGSÅ: LEDER: Reiseregninger og tillit

Dokumentasjonen på at rushtidsavgiften virker etter hensikten ble understreket enda en gang på et debattmøte Næringsforeningen arrangerte i Sandnes onsdag morgen. Avgiften er nødvendig for å nå nullvekstmålet – og uten nullvekstmålet stopper også pengetilførselen fra staten. Dette er kjent stoff, men fremdeles opptrer lokale politikere fra forskjellige partier som om Bymiljøpakken er under kontinuerlig ombygging. Det det lokale kompromisset går ut på er blant annet halvering av rushtidsavgiften, og det klokeste av Sandnes vil være å innse realiteten som er at Sandnes verken kan trekke seg fra avtalen, la være å ta konsekvensen av en inngått avtale – og å la endringer komme gjennom reforhandlinger det kan være lokal enighet om. 

MER LEDER: Danskene kommer!

Sandnes-ordfører Stanley Wirak har greid å få til store endringer i bompengepakken, og det vil være realpolitisk klokskap å ta den gevinsten som tross alt ligger på bordet. Eller som kommentator Egil Ø. Nærland skriver i Aftenbladet: «Det er på tide å ta seieren og gå videre.» Fornuften i en slik handling er åpenbar, men gjennomføringen er vanskelig. Varaordfører og Wirak-kompanjong Pål Morten Borgli (Frp) er ubøyelig i sin bom-motstand, og sannelig bidrar ikke Stavanger Ap også til å la en gordisk knute bli enda vanskeligere å løse opp. Utspillet om å vrake hele rushtidsavgiften mot å snu bommen på Hundvåg viser viljen til å bryte inngåtte avtaler er jevnt fordelt – og at valgkampen nærmer seg styggelig fort.