Ranveigs hund bitt til blods - 1 av 5 med førerhund har opplevd det samme

Det var Ranveig Bredesens forrige førerhund - en helsort, robust og velutdannett labrador ved navn Nick - som ble angrepet utenfor Ranveigs eget hjem øst i Oslo.

– Eieren tok ikke hensyn til at Nick var i sele, og sperret inngangen til blokka mi. Det endte med at han ble bitt så det ble sår. Hadde det skjedd med hun jeg har nå, hadde hun ikke fungert etterpå, forklarer hun.

Les også: Blinde Raveig (35) har aldri hatt fast jobb - frykter å bli ufør

Halvparten av førerhundene endrer adferd

36-åringen har opplevd mange ubehagelige situasjoner med sin nåværende, gule og litt mer forsiktige labrador Thora også. Den fire og et halvt år gamle tispen som i utgangspunktet var litt redd for dører, ble for en tid tilbake skremt av en hund som hoppet på henne ved en t-banedør. Møtet fikk konsekvenser for samarbeidet mellom Ranveig og Thora i lang tid etter hendelsen.

– Hun gikk helt i baklås og turte ikke oppsøke t-banedører på mange uker etterpå, forteller hun.

Ranveig og de to siste førerhundene hennes har ikke vært spesielt uheldige. Ifølge en ny undersøkelse besvart av omtrent halvparten av landets 264 førerhundbrukere, har hele 19 prosent opplevd at hunden deres har blitt angrepet. Samfunnskontakt i Blindeforbundet, Svarre Fuglerud, sier til NRK at det er svært viktig at man ikke lar hunden hilse på førerhunder som er i arbeid, altså når de har på sele.

– Halvparten av hundene fungerer ikke like godt etter en slik situasjon, og noen må i tillegg trenes opp på nytt, sier han.

Les også: Oslo kommune tar imot søknader fra folk som kan ha betalt for mye for rus-plasser

Halvannet år før ekvipasjen er trygg

Etter møtet med hunden ved t-banedøren fikk Ranveig og Thora noen ekstra timer med førerhundskolen Thora kommer fra. Fordi de to bor like ved et t-banestopp kunne Thora og førerhundtreneren jobbe med problemene mens Thora bodde hjemme hos matmor. I situasjoner hvor hunden blir redd for noe som ikke er like tilgjengelig, kan treningen få enda større konsekvenser, forteller Ranveig.

– Da måtte hun sendes til opptrening og jeg ville jeg vært uten hund i den perioden. Når hunden kom tilbake måtte vi fortsatt treningen på egenhånd. Bare fordi hunden kjenner seg trygg sammen med førerhundtreneren, betyr ikke det at den føler seg trygg sammen med meg. I verste fall er det umulig å trene opp hunden på nytt, og man må begynne prosessen med nyanskaffelse av hund. Det kan ta opp til ett og et halvt år at en førerhundekvipasje jobber godt sammen, forklarer hun.

Les også: Datterens husleie økte med 45 prosent - skremmende

Frykten som hemmer

– Vår sterke oppfordring til hundeeiere er at man må holde kontroll over hunden sin og selvfølgelig hindre at den angriper en førerhund, konkluderer Fuglerud til NRK.

Ranveig forteller at hun opplever mindre alvorlige hendelser med andres hunder nesten daglig, som hunder som bjeffer på dem på avstad eller eller knurrer når de kommer gående. Mer alvorlige hendelser, som den ved t-banedøren, opplever hun omtrent en gang i året. Likevel styrer disse hendelsene en stor del av livet til Ranveig.

– Det er en reell frykt som kan hindre meg i å gå ut, og spesielt prøve meg på nye ruter. Jeg vet for eksempel at det ofte er hunder ved trappa til t-banen på Lambertseter, og siden jeg har opplevd ganske aggressive hunder der, tør jeg ikke prøve meg der med mindre jeg må.

Snakk med de som ikke kan se

Ranveig har en oppfordring til alle seende hundeluftere. Ser du en blind person med hund, så si ifra at du kommer. «Hei! Jeg kommer i mot seg med hund!» er et godt eksempel, selv om hunden din går pent i bånd. På denne måten får eieren av førerhunden både forberedt seg på møtet, og en bekreftelse på at den møtende hundeeieren er bevisst på situasjonen. I tillegg må du selvfølgelig passe godt på egen bikkje.

– Eieren som kan se må ha kontroll. I hvert fall mer kontroll enn meg som ikke ser situasjonen, avslutter hun.

Lest denne?: Studie: Utro menn har utroskap skrevet over hele ansiktet