Krever mer lønn: Forhandlingsleder for LO Kommune, Mette Nord, krever økt kjøpekraft for de kommuneansatte, i årets tarifforhandlinger med KS. FOTO: Vidar Ruud/NTB scanpix

Rådmenn tjener dobbelt så mye som kommuneansatte flest

Rådmenn nærmer seg lønn på statsrådsnivå. Nå er det på høy tid at alle som jobber i kommunen får sin del av kaka, mener leder i Fagforbundet Mette Nord.

Rogalandsavis

 

Tall fra kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS viser at det er store lønnsforskjeller mellom den øverste administrative lederen i kommunen og snittet av alle kommuneansatte.

I 2017 tjente i snitt rådmenn opp mot 85.000 i måneden, mens snittet av alle kommuneansatte lå opp mot 42.000 i måneden.

Statistikken viser også at lønnsveksten fra 2016 til 2017 var på 3,6 prosent for rådmenn, og 3,1 for alle kommuneansatte.

 

Puster Erna i nakken

En gjennomgang Kommunal Rapport gjorde i fjor vår, viste også at kommunetoppene har til salt i grøten. Faktisk hadde 21 kommunale og fylkeskommunale ledere i Norge høyere inntekt enn statsrådene ifølge gjennomgangen.

Den nye rådmannen i Moss er blant dem som puster statsministeren i nakken på lønn. Mens statsminister Erna Solberg hever drøyt 1,6 millioner kroner årlig, vil rådmann Hans Reidar Ness i den nye storkommunen i Moss få 1,5 millioner.

Fagbladet har laget en oversikt over lønnsnivået i hele Kommune-Norge, hvor du kan sjekke lønna din kommune. Oversikten viser at gapet er stor mellom lederlønningene og lønna til vanlige ansatte i enkelte kommuner.

Les også: Stavangers rådmann på lønnstoppen

KS: Dette bestemmes lokalt

Arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, understreker at lønn til rådmenn bestemmes lokalt i den enkelte kommune.

– Lønnsnivå vil derfor naturlig variere fra kommune til kommune ut fra lokale forhold og lokale forhandlinger, sier Gangsø.

KS viser også til at det er flere rådmenn som slutter i jobben enn andre kommuneansatte, og at rekrutteringsutfordringen kan være én forklaring på hvorfor kommunene strekker seg langt når lønna skal forhandles.

Les også: Lønn som Erna

– Ødeleggende

Leder i Fagforbundet Mette Nord mener det er uheldig om lønnsveksten blant kommunetoppene løper løpsk.

– Ja, det er viktig å sikre gode ledere. Men det kan fort bli en ødeleggende spiral om alle kommunene skal overby hverandre i kampen om de beste, sier Nord.

Det står i hovedtariffavtalens bestemmelser at lønnen til rådmenn skal fastsettes gjennom lokale forhandlinger, i likhet med toppledere og akademikere i kommunen. Men flesteparten av de kommuneansatte forhandles lønnen sentralt.

– Vi har gjennom sentrale forhandlinger bidratt til at Norge har beholdt sin konkurransekraft, og da mener jeg det er viktig å være nøktern og lojal mot det nivået som legges sentralt. Hvis ikke uthules systemet innenfra, sier Nord.

Les også: Listhaug må betale tilbake lønn

Krever økt kjøpekraft

Forbundslederen har for tida fullt opp med tariffoppgjøret i kommunesektoren, som startet denne uka. LO Kommune, som Nord forhandler på vegne av, krever økt kjøpekraft, likelønnstiltak og uttelling for kompetanse.

– Det går bedre i norsk økonomi, og da bør også kommunesektoren få sin andel av den økonomiske veksten. Det er sterke krav i befolkningen om bedre offentlige tjenester, da må også kommuneansatte få en lønn som tiltrekker seg de med best kompetanse, sier Nord.

Hun mener også det er viktig å sikre større harmoni mellom folk med like arbeidsoppgaver i ulike kommuner.

– En barne- og ungdomsarbeider bør bli like mye verdsatt om han jobber i Alta som i Lindesnes. Og en sykepleier bør også bli like mye verdsatt i en liten kommune som en stor. Dette er ansatte som har like oppgaver og alle legger inn samme arbeidsinnsats, sier Nord.

Forhandlingsfrist for oppgjøret er satt til midnatt natt til 1. mai.